onsdag 9. januar 2008

En reise i kreativitet

Med et smell åpnes "Nasjonalsang" - en cd som på mange måter viser det brede spekteret i Alfred Jansons kompositoriske vinklinger.
Det er tre meget sentrale verk i Jansons virke som er samlet på denne plata.
"Nasjonalsang" (1988), for solo trompet (Ole Edvard Antonsen), solo trombone (Torbjørn Sunde), symfoniorkester og lydbånd, er tilegnet Norges Statsbaner. Fordreide brokker av vår nasjonalsang som kjemper mot drivende rytmiske motiver om oppmerksomheten, selvsagt fornekter ikke humoristen Janson seg.

"Nasjonalsang" er tilegnet NSB - og Jansons betegner seg selv som togoman. Verket er en slags hyllest til et transportmiddel som kan tillate mennesket å stå stille, mens ting farer forbi.
Og verket er på mange måter glimrende. Jansons har klart å skape en slags stillstand i musikkens dynamikk - og man blir overveldet av klangkaskader, som sammen med rytmikk skaper et flyktig landskap som mange vil føle gjenkjennende.
"Valse Triste" (1972) er skrevet for stemme, jazz-kvartett og lydbånd, og bærer et budskap om «NEI TIL EEC.» Jan Garbarek trakterer her tenorsax. Verket er et skjevt innsåpark i datidens kulturdebatt - og skummelt nok kan man den dag i dag dra paraleller til den samme debatten.
"Tarantella" (1990) ble skrevet til åpningen av Samtidsmuseet i 1990, der musikerne spilte og beveget seg gjennom hele bygningen, fra forskjellige steder til konsertpodiet, før de igjen danset og spilte seg fra hverandre ut i omgivelsene. Dette verket kunne faktisk ikke hatt et annet navn. For musikken billedgjør alt det en levende og oppegående edderkopp er i stand til å gjøre. Igjen er Christian Eggen føreren av en meget interessant og lyttervennlig reise.
Utøverne på denne platen gjør sine saker godt. KORK med solister gir liv til Jansons "Nasjonalsang" - meget godt ledet av Christian Eggen.
Et artig gjenhør med noen av norsk jazz virkelig store musikere finner vi på "Valse Triste", blant annet Garbarek, Arild Andersen og Terje Rypdal. 

ALFRED JANSON: "Nasjonalsang"
Pro Musica PPC 9060 (2007)
Spilletid: 60.00 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar