Nikolai Lugansky er en god pianist, ingen tvil om det. Men i samspill med det tyske symfoniorkesteret i Berlin blir Edvard Griegs klaverkonsert som den reneste smørsausen å regne, selv om man slår de nasjonalromantiske ørene på vid gap. Men når Lugansky tar tak i landsmannen Prokoffievs tredje klaverkonsert våkner det meste til liv.Den kjente og kjære åpningen på en av verdens mest spilte klaverkonserter, Edvard Griegs «Klaverkonsert i a-moll» op.16 flommer ut av høytalerne, men godfølelsen forsvinner raskt.
Lugansky og dirigent Kent Nagano smører allerede i starten vel tjukt på med overdoser av rubato, ditto ritardandi og jeg vet ikke hva. Samtidig er klangbildet som kommer ut i stua ikke helt av det gode slaget. Blåserne - som ikke har alt for mye å gjøre på Griegs konsert høres nesten ikke der de prøver å stikke seg frem i sine små solosnutter. Og når strykerne virkelig skal sette inn støtet med aksenter og annen fyrrig ornamentikk, blir resultatet en ullen fiolinklang som ikke rettferdiggjør Griegs fine fargeklanger i dette verket. Andre satsen blir også som en stillestående betraktning og regne, og bare tidvis gnistrer det til i tredjesatsen. Men selv den sentrale trompetfanfaren mot slutten av konserten blir nesten borte i en litt rar lydmiks.
Sergej Prokoffievs (1891-1953) tredje klaverkonsert i C-dur op.26 er en helt annen opplevelse. Selv orkesteret kvikner til med de russiske klanger og her viser Lugansky at han kan sin Prokoffiev....Grieg derimot......
NIKOLAI LUGANSKY: Klaverkonserter av Grieg og Prokoffiev
Naive Records (2013)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar