Det er tre av landets mer spennende komponister, pluss en brite, som MiNensemblet har tolket på denne plata. Og det er gledelig å registrere at dette fine orkesteret, eller ensemble om man vil, befester sin posisjon som ett av landets mest spennende og dyktige. 
Man er vant til en Richard Wagner (1813-1883) med sine gigantiske operaer, store orkestre og voldsomme musikalske linjer. Her møter vi en Wagner som på mange måter kan minne om Beethoven - egentlig ikke så rart da Beethoven hadde en spesiell plass i Wagners hjerte. At Kringkastingsorkesteret har spilt inn denne sjeldent spilte symfonien, sammen med Webers to symfonier er prisverdig.
Pianisten Lisbeth Skogen opplevde i 1987 alle musikeres mareritt. Hun ødela sin høyre hånd i en ulykke. Etter å ha kjempet seg tilbake til "konsert-nivå" i 2001, er hun nå endelig å finne på plate igjen. Og det er en imponerende plate Skogen har satt sammen. Ikke bare er programmet av den interessante sorten - men interpretasjonen av musikken er av det meget overbevisende slaget. 
Bjørn Ianke var en av landets ledende kontrabassister innen sjangeren «klassisk musikk». Dan Styffe er definitivt oppgaven verdig til å overta hegemoniet. For denne platen med musikk av fremtredende samtidskomponister er mildt sagt strålende. Oslo-filharmoniens alterende solo-bassist er nå ute med sin andre plate og både framførelse og programvalg står til 20 i stil. 
Det er alltid spennende å lytte til nye norske komponister som portretteres på plate. Ragnhild Berstad er langt fra noen «nykommer» i norsk musikkliv, men det er første gang hun presenteres med en egen plate. Sju verk har fått plass på denne innspillingen, som dokumenterer en imponerende kvalitet både når det gjelder musikken og framføringene.