Bettina Smith: Musikk fra gullalderen

Kjente komponister - ukjent musikk. Og resultatet er av det spennende slaget.

Mye takket være to briljante kunstnere. Bettina Smiths vokal passer disse sangene utrolig godt - og hun utnytter disse komponistenes gode komposisjoner til det ytterste. At hun har med seg en av våre store akkompagnatører er også et pluss. Det blir mye substans av slikt, derfor er dette en særs god lytteropplevelse.

En cd med mening

Her får vi en meget fin musikalsk dokumentar fra vår nære fortid - og samtid.

Håkon Austbø har plukket ut fem klaververk, der han sier følgende: (dette er «en gruppe norske klaververk som jeg her presenterer med en viss stolthet.»

Og når man også kan registrere Austbøs strålende pianospill - blir plata enkel å like, samtidig som det er interessant å sette seg ned å aktiv koble trommehinnene sammen med opplevelsessenteret i hjernen.

En liten «platebombe»

Stryketrioene til Ysaÿe er sjelden vare. Riktignok er «Le Chimay» utgitt basert på manus, av Naxos i september 2009, men de tre trioene («Le Chimay» inkludert) som Simax presenterer her er rekonstruksjoner signert Tor Johan Bøen.

Trioene er komponert i løpet av en 13-års periode (1914-1927), og det mest interessante er stil-spennet trioene i mellom.

Rett og slett trivelig jazz!

Noen ganger er det helt greit å bli i godt humør av en plate. Det klarer Georg Reiss og hans tre medmusikanter å formidle til undertegnedes ører.
Man kan kanskje kalle dette improvisasjons-jazz. Vel og merke av det riktig gode og tradisjonelle slaget, der den melodiske linjen er i førersetet. Og det er stort sett strålende og lekent gjort hele veien. Man trenger med andre ord verken være spesielt motivert eller genuint interessert for å nyte det som slipper ut av høytalerne.