At det bestilles nye verk for soloinstrument og orkester her til lands er ikke så uvanlig. At det kommer fire stykker på rappen - er uvanlig. At det er et orkesters egne solomusikere som står for bestillingen er usedvanlig. Man blir begeistret over slikt initiativ!
Igjen er Bergen Filharmoniske orkester ute med et interessant prosjekt. Denne gangen med en del ukjent orkestermusikk av Leos Janacek (1854-1928). Med på den musikalske reisen er et knippe herlige solister.
Giuseppe Tartini (1692-1770) - en sagnomsust musiker og komponist er her representert med tre av sine verk, hvorav den mest kjente «Djeveltrillesonaten» spilles med fandenivoldsk djervhet. Det blir rikt spill av slikt.
Kåre Nordstoga er nok en gang ute med en Bach-cd. Denne gangen er en dobbelt-cd der triosonatene står i fokus. Nå er det ikke første gang Nordstoga spiller inn disse verkene, og man kan ane at han har et enda med modent musikalsk blikk i denne nye versjonen.
Mye av John Persens orkestermusikk er foreviget og formidlet ut til lyttere. Men den elektroniske musikken var godt gjemt - og for så vidt glemt. Det har man heldigvis rettet på.
Henning Sommerro (1952) har gitt ut platen «Edda». To hovedverk, «Runes» (1997) og «Hå va hå hå va» (1993) omkranses av tekster fra Håvamål, lest på engelsk. På mange måter vinner musikken - når den nytes alene.
Når man lytter til denne versjonen av Griegs strykekvartett er det nesten så høyfjellet, fossefallene og naturens livsløp kastes ut av høytalerne, og jeg kan ikke finne en bedre innspilling enn denne - den slår til og med Engegårdkvartettens egen Grieg- innspilling fra 2008.