Brahms, Jansons og hans orkester fornekter seg ikke. Innspillingen av den andre og tredje symfonien til Johannes Brahms (1833-1897) er av det fine slaget. Framførelsene har en ro over seg, som gjør at symfoniene får puste - hele veien. Det blir en god opplevelse av slikt.Begge symfoniene er i denne tapningen godt fremført. Jansons strekker den brahmske strikken helt ut, og det som kunne blitt litt flatt og kjedelig, blir her en spennende framførelse, med all den romantiske tilnærming man kan ønske seg. Noen synes sikkert dette kan bli langdrygt, men i disse symfoniene trenger Brahms tid og ro. Og den energien OFO og Jansons skaper ved å male frem de vakre klangene er mer enn nok til å gi fremførelsene driv.
Oslo-filharmonien har her en varm og rik klang. Jansons vet også å gi de mange soloinnslagene god plass i denne innspillingen. Og spesielt den tredje satsen i den tredje symfonien fylles ørene med både sødme og lidenskap, uten at det blir påtrengende.
Joda, Jansons får det til på denne platen, og det er helt greit at de gamle mestere også får sin plass i Oslo-filharmoniens rikholdige arkiv, selv om undertegnede synes musikken som er skapt i etterkant av Brahms tid passer orkesteret enda bedre.
Men lån øret til denne innspillingen, den er blant de virkelige gode innspillingene av Brahms' symfonier.
På platen:
«Symfoni nr.2 D-dur» op.73
«Symfoni nr.3 F-dur» op.90
OSLO FILHARMONISKE ORKESTER: Symfonier av Johannes Brahms
Mariss Jansons, dirigent
Simax Classics PSC 1204 (1999)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar