God Dvorak uten den store gnisten

Oslo-filharmonien er her ute med en innspilling av Anton Dvoraks sjuende og åttende symfoni som opprinnelig ble gjort i 1989. Her har nok EMI pusset litt på den digitale utgaven, uten at det blir mer gnister nå enn da. Men to hyggelige fremføringer er vi da vitne til likevel.



Dvorak, Jansons og Oslo-filharmonien fingerte ikke helt på åtti og nitti-tallet, kanskje med unntak av 1993-konserten av den åttende symfonien (der jeg var så heldig å sitte i salen), samt innspillingen av den mest berømte av dem alle - den niende symfonien - «Fra den nye verden».
Her er nummer sju og åtte. En innspilling som virker litt tung, bortsett fra noen glitrende øyeblikk i den siste satsen av symfoni nummer åtte.
Musikkelskere verden over ble kanskje litt skuffet da denne innspillingen kom - etter de sagnomsuste Chandos-innspillingene av Tsjaikovskys symfonier - og det viste seg altså å bli vanskelig å gi like gode opplevelser.
Riktig nok hører vi et orkester som med litt bedre lyd kanskje kunne gitt glimt av gnister, men det hele blir litt mye ull.

ANTON DVORAK: «Symfoni nr.7 d-moll» op.70 & «Symfoni nr.8 G-dur» op.88
Oslo Filharmoniske orkester - Mariss Jansons
EMI Classics (1989/1993/2005)
Spilletid: