Et år etter at den første innspillingen i serien med Brahms fire symfonier ble lansert, fullføres nå syklusen med «Symfoni nr. 1 op.68», en live innspilling fra Oslo Konserthus. Som helhet er denne trilogien et solid manifest på det nivået som Oslo Filharmoniske Orkester har oppnådd.
Og det er i første rekke orkesterets klang og den spillegleden som smitter over på lytteren. Noe vi har hørt så mange ganger før fra dette fine orkesteret.
Og det er nettopp spillegleden som skiller denne innspillingen fra en rekke andre meget gode tolkninger av Brahms første symfoni. Det høres at orkester og dirigent er i perfekt harmoni - vi hører at musikerne elsker denne musikken - og vi hører at Mariss Jansons kan sin Brahms helt ut i fingertuppene.
Det er mange dirigenter som faller for fristelsen til å lulle denne musikken inn i et uklart romantisk slør. Men med Jansons er det rett på - uten unødvendig sminke. Hans Brahms er enkel og ukomplisert, og er en befriende lytteropplevelse.
OSLO FILHARMONISKE ORKESTER/JANSONS:
Brahms «Symfoni nr.1»/Joachim «Hamlet ouverture»
Simax Classics PSC 1206 (2000).
Spilletid: 60.43
Og det er i første rekke orkesterets klang og den spillegleden som smitter over på lytteren. Noe vi har hørt så mange ganger før fra dette fine orkesteret.
Og det er nettopp spillegleden som skiller denne innspillingen fra en rekke andre meget gode tolkninger av Brahms første symfoni. Det høres at orkester og dirigent er i perfekt harmoni - vi hører at musikerne elsker denne musikken - og vi hører at Mariss Jansons kan sin Brahms helt ut i fingertuppene.
Det er mange dirigenter som faller for fristelsen til å lulle denne musikken inn i et uklart romantisk slør. Men med Jansons er det rett på - uten unødvendig sminke. Hans Brahms er enkel og ukomplisert, og er en befriende lytteropplevelse.
OSLO FILHARMONISKE ORKESTER/JANSONS:
Brahms «Symfoni nr.1»/Joachim «Hamlet ouverture»
Simax Classics PSC 1206 (2000).
Spilletid: 60.43
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar