«En sjelden fugl fra Kristiansand er funnet. Han lyder navnet Freithoff!»
Slik åpner pressemeldingen om denne lille skatten av en cd. For noe mer sjeldent enn en norsk komponist fra midten av 1700-tallet skal man lete lenge etter. I denne tiden er Norge helt i periferien av Europa, selvfølgelig rent fysisk, men også kulturelt.
Kristiansanderen Johan Henrik Freithoff (1713 - 1767) gjorde noe med det, og hans ferd brakte ham til Danmark, Italia, og til Konstantinopel. Han var sønn av stadsmusikant Baizer Freithoff (med eget tapperi!) i Kristiansand.
Cembalist Ketil Haugsand har tatt med seg stemmelederne i Norsk Barokkorkester, og sammen har de gjort et dykk ned i Freithoffs musikk. Og det er fasinerende å registrere at ukjente og glemte norske komponister så til de grader har skrevet musikk som holder kvalitet, selv om musikerne selv konkluderer med at Fløytesonaten i G-dur er «helt gal», enten full av ablegøyer eller så hadde ikke komponisten peiling på hvordan man skal omgåes en «flauto traverso».
Musikerne gjør overhode ingen skam på komponisten. Dette er virtuost og lekent fremført - helt i tråd med datidens intensjoner.
JOHAN HENRIK FREITHOFF:
Norwegian Baroque Orchestra Soloists
Musikkoperatørene/Simax Classics PSC 1220 (2002)
Spilletid: 76:44
Slik åpner pressemeldingen om denne lille skatten av en cd. For noe mer sjeldent enn en norsk komponist fra midten av 1700-tallet skal man lete lenge etter. I denne tiden er Norge helt i periferien av Europa, selvfølgelig rent fysisk, men også kulturelt.
Kristiansanderen Johan Henrik Freithoff (1713 - 1767) gjorde noe med det, og hans ferd brakte ham til Danmark, Italia, og til Konstantinopel. Han var sønn av stadsmusikant Baizer Freithoff (med eget tapperi!) i Kristiansand.
Cembalist Ketil Haugsand har tatt med seg stemmelederne i Norsk Barokkorkester, og sammen har de gjort et dykk ned i Freithoffs musikk. Og det er fasinerende å registrere at ukjente og glemte norske komponister så til de grader har skrevet musikk som holder kvalitet, selv om musikerne selv konkluderer med at Fløytesonaten i G-dur er «helt gal», enten full av ablegøyer eller så hadde ikke komponisten peiling på hvordan man skal omgåes en «flauto traverso».
Musikerne gjør overhode ingen skam på komponisten. Dette er virtuost og lekent fremført - helt i tråd med datidens intensjoner.
JOHAN HENRIK FREITHOFF:
Norwegian Baroque Orchestra Soloists
Musikkoperatørene/Simax Classics PSC 1220 (2002)
Spilletid: 76:44
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar