Vi har etter hvert blitt vant med at hardingefela inkluderes med hell i den
nasjonakle kunstmusikken. Men nyckelharpa???
Lasse Thoresen er
en av steinrøysas mest kreative komponister. Han har en idérikdom som får
musikken hans til å overraske og begeistre.
Denne plata, med tre gigantiske verk, kan godt gå inn i historien som ruvende
monolitter i Thoresens verkliste. De er stort anlagt, har et rikt
instrumentarium, og har form og linjer som gjør at man stadig oppdager nye
ting ved gjentatte gjennomlyttinger. At mannen i tillegg vet hvordan idéene
skal instrumenteres gjør opplevelsen foran høytalerne meget god.
Hardingfele- og Nyckelharpa-konserten «Broderfolkkonserten» er en sann flora av fantasi. Her fletter Thoresen svensk og norsk folkemusikk inn i sitt musikalske landskap, noe som i denne tapningen føles helt naturlig. Tidvis svinger denne musikken som bare rakker'n.
I «Emergence - Luohti broade!» op.28 møter vi to trombonesolister; Rune
Hannisdal og John Arild Suther. Igjen har Thoresen tatt et dypdykk ned i
rotfestet tradisjonsmusikk - denne gangen er det samenes joik. Ikke bare har
han klart å skape et verk der grunnelementet skaper fantastiske kontraster,
men han har også klart å integrere de følelser som ligger i denne
musikktypen.
«Rettferdighetens sol» op.12 er både fasinerende og nesten skremmende.
Thoresen legger grunnlaget for verket i Bahá'i-religionens filosofi om at
livet på jorden blir vanskeligere og vanskeligere - helt til
rettferdighetens sol stiger opp. Musikalsk er dette en nesten programmatisk
genistrek.
Lasse Thoresen kan nesten ikke få bedre utøvere på denne plata enn
Bergen-filharmonien under ledelse av Ingar Bergby. Bergby viser seg igjen
som en stor tolker av nyere musikk.
Solister i «Broderfolkkonserter» er Arvid Engegård, hardingfele og Hans
Bjørkroth, nyckelharpe.
---
Nøkkelharpen er mye brukt i svensk folkemusikk, spesielt i Uppsala og Uppland,
men brukes over hele Sverige.
Man har avbildninger av Svenske nøkkelharper helt tilbake til 1460 i
kirkemalerier. Instrumentet ble et vanlig folkemusikkinstrument i Uppland på
1600-tallet. I tillegg til Sverige er instrumentet kjent fra Tyskland, og
det har vært antatt at den Vallonske innvandringen på 1600-tallet bidro til
populariseringen, men dette er ikke bevist. Gjennom storparten av
1900-tallet minsket bruken av instrumentet, fram til 1970-tallets
folkemusikkbølge ga den en renessanse.
De eldste nøkkelharpene hadde ikke resonansstrenger, og det antas at disse ble
innført via England fra Midtøsten.
Den eldste bevarte nøkkelharpen er den såkalte Moraharpen, fra 1526. (kilde
Wikipedia)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar