Spennende og spesiell

Vi har etter hvert blitt vant med at hardingefela inkluderes med hell i den nasjonakle kunstmusikken. Men nyckelharpa???

Lasse Thoresen er en av steinrøysas mest kreative komponister. Han har en idérikdom som får musikken hans til å overraske og begeistre.

Denne plata, med tre gigantiske verk, kan godt gå inn i historien som ruvende monolitter i Thoresens verkliste. De er stort anlagt, har et rikt instrumentarium, og har form og linjer som gjør at man stadig oppdager nye ting ved gjentatte gjennomlyttinger. At mannen i tillegg vet hvordan idéene skal instrumenteres gjør opplevelsen foran høytalerne meget god.

Hardingfele- og Nyckelharpa-konserten «Broderfolkkonserten» er en sann flora av fantasi. Her fletter Thoresen svensk og norsk folkemusikk inn i sitt musikalske landskap, noe som i denne tapningen føles helt naturlig. Tidvis svinger denne musikken som bare rakker'n.

I «Emergence - Luohti broade!» op.28 møter vi to trombonesolister; Rune Hannisdal og John Arild Suther. Igjen har Thoresen tatt et dypdykk ned i rotfestet tradisjonsmusikk - denne gangen er det samenes joik. Ikke bare har han klart å skape et verk der grunnelementet skaper fantastiske kontraster, men han har også klart å integrere de følelser som ligger i denne musikktypen.

«Rettferdighetens sol» op.12 er både fasinerende og nesten skremmende. Thoresen legger grunnlaget for verket i Bahá'i-religionens filosofi om at livet på jorden blir vanskeligere og vanskeligere - helt til rettferdighetens sol stiger opp. Musikalsk er dette en nesten programmatisk genistrek.

Lasse Thoresen kan nesten ikke få bedre utøvere på denne plata enn Bergen-filharmonien under ledelse av Ingar Bergby. Bergby viser seg igjen som en stor tolker av nyere musikk.

Solister i «Broderfolkkonserter» er Arvid Engegård, hardingfele og Hans Bjørkroth, nyckelharpe.

---

Nøkkelharpen er mye brukt i svensk folkemusikk, spesielt i Uppsala og Uppland, men brukes over hele Sverige.

Man har avbildninger av Svenske nøkkelharper helt tilbake til 1460 i kirkemalerier. Instrumentet ble et vanlig folkemusikkinstrument i Uppland på 1600-tallet. I tillegg til Sverige er instrumentet kjent fra Tyskland, og det har vært antatt at den Vallonske innvandringen på 1600-tallet bidro til populariseringen, men dette er ikke bevist. Gjennom storparten av 1900-tallet minsket bruken av instrumentet, fram til 1970-tallets folkemusikkbølge ga den en renessanse.

De eldste nøkkelharpene hadde ikke resonansstrenger, og det antas at disse ble innført via England fra Midtøsten.

Den eldste bevarte nøkkelharpen er den såkalte Moraharpen, fra 1526. (kilde Wikipedia) 

Lasse Thoresen (1949)

• Utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo under Finn Mortensen (1972), samt hos Werner Kaegi (Utrecht, 1973).
• Siden 1975 har han undervist og forsket innen elektrofoni, sonologi og komposisjon, og er nå professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole.
• Mottaker av Årets verk fra Norsk Komponistforening (1981 for «Stadier i den indre dialog»; 1993 for «Illuminations» og «AbUno»)
  Kritikerprisen (for «Qudrat», 1987)
  Lindemanprisen (1987)
  Edvard-prisen (2003) i klassen samtidsmusikk for «Løp, lokk og linjer».

BERGEN PHILHARMONIC ORCHESTRA: «To the brother peoples» (Musikk av Lasse Thoresen)

AURORA (2009), ACD5058

Genre: Kunstmusikk - Spilletid: 65:26