Kontrastens egenskap

Denne platen krever mer enn å komme skliende inn foran høytalerne. Musikken har nemlig en klar programmatisk profil - kontrast mellom by og land, for å forenkle saken noe. Likevel oppleves innholdet som nytt hver gang man lytter på musikken. Derfor er platas cd-heftet nær sagt en dyd av nødvendighet for å gi denne musikalske opplevelsen full rettferdighet. 

Provoserende - Imponerende

Kan gjentagende cluster-akkorder - i ulike styrkegrader - over et visst tidsrom gjøre vondt? Definitivt!

I Christian Bloms «Manualenes Poesi» (2007-2011) hamrer bokstavelig talt pianisten inn disse akkordene - og selv om dette maner frem både emosjonell smerte og ørenes provokasjon, så går «forbannelsene» etter hvert over i fasinasjonen over hvor store forskjeller det er i disse akkordenes mange uttrykk og klanger. Og bak lurer poesien - og hele verket avsluttes på en høyst raffinert måte - som overrasker.

Sanger fra den nye wienerskolen

Vel, selv om de tre komponistene Schönberg, Berg og Webern sine sanger ikke bryter med tonaliteten på denne innspillingen, så ble de tre herrer etter hvert synonymt med den nye wienerskolen.

Det er to markante musikere som presenterer musikk av tre komponister som satt sterke spor etter seg i begynnelsen av forrige århundre. Denne platen inneholder sanger fra komponistene tidlige karrierer - og ved siden av den musikalske kvalitet som mezzosopranen Marianne Beate Kielland og pianisten Nils Anders Mortensen serverer - gir musikken et fint bilde rundt de tanker og ideer komponistene hadde i sine tidlige karrierer.

Djervt og dyktig

Sindre Myrbostad - merk deg navnet. På sin cd-debut gir han seg i kast med et riktig så djervt svennestykke - «24 preludier» op.11 av Alexander Skrjabin. Musikk som er full av følelser og farger. Og det skal sies at Myrbostad er ytters dyktig i å fremheve de klanglige aspektene ved Skrjabins nydelige preludier. Alle moll- og dur-tonearter er representert i disse preludiene, noe som setter utøveren på solide utfordringer vedrørende stemning og klangfarger, noe Myrbostad løser på en særdeles fin måte. Musikken er levende og føles naturlig spilt. Da har han på mange måter gjort jobben sin under innstuderingen.