Fartein Valen: På vei mot noe helt spesielt

Fartein Valen (1887-1952) var på mange måter den moderne musikkens snøplog her på berget. Og når snøplogen har gjort jobben, så er det alltid en del som ikke er fornøyd med redskapen. Sånn var det også med Fartein Valens musikk - både elsket og hatet.

Nå skal det med en gang sies at denne produksjonen er utrolig flott. Den er viktig i det å få høre Valens utvikling fra det klassiske (i strykekvartetten) til pianotrioen, som er på god vei til å virkelig være et verk der komponisten har tatt det store spranget inn i det eksperemintrelle og ukjente.
Fiolinsonaten er på mange måter selve bindeleddet i denne utviklingen som skjedde frem til rundt 1924.
Musikerne som har satt sammen dette albumet har truffet innertier. Ikke bare er utvelgelsen av musikken gjort med omhu, men samspillet som presenteres er av det virkelig gode.
Strykekvartetten var nøkkelsen som ga Fartein Valen mulighet til å studere ved musikkhøgskolen i Berlin, er Max Bruch var rektor. Den er skrevet i perioden Valen studerte med Catharinus Elling og er meget trygt forankret i klassisismen. Kvartetten er utrolig lyttervennlig og i denne tappningen er den smått frydefull å lytte til.
Fiolinsonaten er også av den meget vakre slaget. Valens klangbehandling med de to instrumentene er utsøkt, men selvsagt aner vi at han er på vei bort fra den klassiske siden. Spesielt i den andre og siste satsen merkes den lille rivaliseringen mellom det klassiske og modernismen. Ja selv enkelte «norske» akkorder kan spores i satsen. Og i den avsluttende fugen binder Valen det hele sammen til et strålende verk. Bøen og Smebye er også meget flotte tolkere av partituret, noe som fører til at denne sonaten blir en velklingende og nydelig opplevelse.
Avslutningvis hører vi pianotrioen, der Valen står på dørterskelen til den eksperimentelle modernismen, en stil som falt mange tungt for brystet, men som i ettertid har det vist seg at Valen med dette donerte norsk musikkliv en stor gave.
Selv om Valens skapende i løpet av denne perioden gjennomgikk en stor forandring, aner vi likevel at det klassiske og det folkelige fortsatt ligger i hans musikkuttrykk.
Dette er egentlig tre mesterverk - signert en av de virkelig store i norsk musikkliv.

På platen:
«Strykekvartett» op.0» (1909)
m/Tor Johan Bøen, Per Kristian Skalstad, Benedicte Royer, Johannes Martens.
«Fiolinsonate» op.3 (1912-1919)
m/ Tor Johan Bøen og Einar Henning Smebye
«Pianotrio» op.5 (1917-1924)
m/Tor Johan Bøen og Einar Henning Smebye og Johannes Martens

FARTEIN VALEN: On the path to his modernism
Simax Classics PSC 1325 (2014)
Genre: Klassisk