Beethovens Diabelli-variasjoner

Ingrid Andsnes er ute med cd'en «33+1» - musikk av Ludvig van Beethoven (1770-1827) og med en ny og anderledes cadenza (eller en ny variasjon) av Lars Petter Hagen (f. 1975). Man blir slått av hvor lekende, men samtidig inderlig Beethovens «Diabelli-variasjoner» op.120 er i denne innspillingen.

Dette er Ingrid Andsnes sin cd-debut som soloartist. Og man kan nesten ikke kaste seg ut i noe mer krevende enn disse variasjonene som Beethoven skrev i 1819. Variasjonene er både teknisk vanskelige og ikke minst krever dette verket et skikkelig dypdykk for å gi liv til variasjonene.
En fin tolkning av dette verket er et radioopptak jeg har tatt vare på, der musikkhøgskolens professor Einar Henning Smebye er eksekutør. Og sett i lys av denne må jeg si at Andsnes sine tolkninger ikke ligger noe tilbake for Smebyes versjon. Hennes spill er kanskje enda mer lekende, inderlig og følsomt.
Andsnes er tro mot Beethovens partitur og det er en fryd å oppleve at hun formidler det tidvis komplekse verket på så likefrem måte. Form og fraser er sentrale elementer i variasjonene, og Andsnes sine valg i de forskjellige satsene røper en inngående kjennskap til verket.
Før den siste variasjonen dukker det opp en cadenza - det vil si - Beethovens cadenza er som blåst bort. Og inn kommer noe som kontrasterer så til de grader med Beethovens musikk. Her bruker Lars Petter Hagen en EBow - en elektronisk innretning som skaper lyder og klanger på en gitar, som normalt ikke kan lages på en gitar. At komponisten skaper noe som er så langt unna en ren klavercadenza (eller noe som ligner en Diabelli-variasjon), og at han likevel beholder klaveret i cadenzaens avslutning gir lytteren en effektfull opplevelse.
Dette er en god plate, men en drivende god pianist!
Og ja - Ingrid er søsteren til en annen kjent norsk pianist, uten at det hemmer henne det minste.

INGRID ANDSNES: «33+1»
Musikk av Beethoven og Hagen
Simax Classics PSC1350 (2015)
Spilletid: 62:22