Flott fiolinspill

Vadim Gluzman har her med seg Bergen-filharmonien i Max Bruchs (1838-1920) første fiolinkonsert, samt F-dur romansen. Som en herlig bonus får vi også med Strykekvintetten fra 1918.


Vadim Gluzman er en fantastisk fiolinist, og gir lytteren akkurat det som bør forventes av solist i stjerneklassen. Likevel er det et par ting på denne innspillingen som trekker helhetsinntrykket bitte litt ned.
Bruchs første fiolinkonsert er en av musikklitteraturens virkelig store konserter. Bruch kombinerer det virtuose med det smektende, han gir solisten store og fine utfordringer, samtidig som orkesteret har en stor plass i helhetsbildet. Og de to første satsene er i mine ører optimale. Det spilles med intensitet og følelse og Gluzman løser de tekniske partiene på uovertruffen måte. Men i tredje sats blir enkelte små partier vel romantiske i en litt overdreven rubato, tidvis litt lavt tempo og Gluzmans akkorder som kommer ved bokstav A i partituret blir litt upresise og spretne - småting selvsagt, men noe man kunne luket vekk.
Romansen er sublimt spilt - full av det den skal ha - kjærlighet til musikken.
Og strykekvintetten er for meg et nytt bekjentskap, men viser hvor dyktig Bruch var i det skapende for de mindre formatene.
Denne kvintett var antatt forsvunnet, men ble oppdaget i BBC's arkiver i 1988 - og takk for det - for dette er en liten perle fra Bruchs hånd. Her musiserer Gluzman sammen med Sandis Steinbergs (fiolin), Maxim Rysanov og Ilze Klava (bratsj), samt Reinis Birznieks (cello).
Dette er en plate som viser litt av det flotte materialet som Max Bruch skapte for strykere.

På plata:
Fiolinkonsert nr.1 g-moll op.26 (1868)
Romanse i F-dur op.85 (1911)
Strykekvintett op.posth. (1918)

VADIM GLUZMAN: Max Bruch
Bergen filharmoniske orkester, Andrew Litton (dirigent)
BIS SACD-1852 (2011)
Spilletid: 58.04