Av en eller annen grunn blir jeg like overrasket hver gang. Kontrabass? - tenker jeg. Jaja, hva kan spilles på dette instrumentet bortsett fra å legge grunnmurer på store symfoniske verk?Og igjen er det bare å riste av seg den lille skepsisen som sniker seg inn. Hvorfor den kommer - tja si det, men det har nok noe å gjøre med at oppfatning av kontrabassen var ensporet for 100 år siden.
Den eminente virtuosen Knut Erik Sundquist er nå ute med sin plate nummer to - med pianist Nils Anders Mortensen som pianistisk følgesvenn.
Programmet på denne platen er russisk. Og selvsagt passer det russiske musikklynnet dette store strykeinstrumentet som hånd i hanske. Sundquist vet å plukke passende musikk til sitt instrument. Her er smektende og virile eksemplarer signert Serge Koussevitzky (1874-1951), Reinhold Gliére (1885-1956), Anatolij Aeksandrov (1888-1982) og Sergej Rachmaninov.
Innspillingen består av småstykker som de fire herrer har hatt en god hånd om. Noe musikk er ikke så mye spilt, men når man får denne store fela nesten i fanget under avspillingen av Koussevitzkys «Humoresque», Glieres evigunge «Tarantella» og Rachmaninovs udødelige «Vocalise» - ja da er det egentlig bare å la ørene smile. Dette er en usedvanlig hyggelig plate - skapt av to musikere med ekte kjærlighet til musikken.
Det medfølgende cd-heftet er også litt spesielt. Før de satte i gang med å spille inn denne platen, tok Sundquist og Mortensen med seg musikken, en fotograf, et Steinway-flygel og en pianostemmer på en turné over Nordkalotten. De holdt konserter på de mest avsidesliggende steder - i maskinrommet på Slettnes fyr, i Nesseby kirke ved Varangerfjorden, og i Sevettijärvi Bar dypt inne i de finske skoger. Mottakelsen så ut til å være upåklagelig, og booklet-en som følger med CD-en er krydret med bilder fra disse møtene med publikum, langt fra nærmeste konserthus.
Spilletid: 43.46
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar