Klangens forskjellige landskap

Karsten Brustad (f. 1959) er en komponist av det forskende slaget. Hans skapende tanker og ideer gir her en plate som maner til ro - der lytteren kan fremkalle en undring over musikkens evne til å overraske tilhøreren. Brustads utgivelse for soloinstrumenter og elektronikk er en innspilling som vokser om den får flere runder i cd-spilleren.

Det som fascinerer med Karsten Brustads musikk er at man sitter igjen med et ønske om å høre mer. Senest i mars fikk jeg gleden av å høre urframføringen av hans gitarkonsert - og også da satt jeg igjen med en slags skuffelse da musikken tonet ut. Skuffelse over at det var slutt.

Platen innledes med «MIR», der gitaren har solostemmen - usedvanlig godt traktert av Thomas Kjekstad. Ordet mir er russisk og for uten å bekle navnet på den gamle russiske romstasjonen, så betyr ordet fred og verden. Med det i bakhodet blir den kontrasterende samtalen mellom den akustiske gitaren og elektronikken sterk.
I «q-d-s» møter vi cellisten Liv Frengstad. I verkets første del er celloens dypeste streng stemt ned til kontra ess, noe som skaper en helt spesiell stemning i verket. Blandet med det elektroniske sitter man fascinert igjen over et spesielt verk, som også avslører en cellist med meget gode tekniske kvaliteter.
«flog» er skrevet for noe så spesielt som sten- og glassinstrumenter. Her er det i første rekke lyden av de spesielle instrumentene som fester seg mellom trommehinnene. Verket i stor grad tuftet på improvisasjon rundt skrevne instruksjoner, Et stykke musikk man kan lytte til mange ganger, og stadig oppdage nye små åpenbaringer. Slagverkeren Kjell Tore Innervik er dyktig eksekutør.
I «nwy» er det Geir Davidsen som er utøveren på euphonium. Igjen blir man slått av Brustad evne til å hente frem nye klanger. Her er det i stor grad solisten som har utviklet komponisten intensjoner. Ved siden av «MIR» er dette produksjonens desiderte høydepunkt.
Platen avsluttes med «ymt», der komponisten ber Geir Holm om å ta saxofonen til de ekstreme ytterpunktene - både i register og i klangskapende. Her er vi vitne til dyktig spill.

Denne innspillingen viser en side av Brustad som han behersker usedvanlig godt, der han serverer lytteren undring og fascinasjon.

KARSTEN BRUSTAD: «q-d-s»
Euridice EUCD96 (2015)
Spilletid: 71.14