Musikkhistorisk snadder

Oslo-filharmonien retter fokus på også på norsk musikk av historisk interesse. Eyvind Alnæs (1872-1932) er senromantikker og musikken hans er av solid merke. Og Oslo filharmoniske orkester med pianosolist Håvard Gimse innfrir med en meget fin innspilling.



Det er «Klaverkonsert i D-dur» op.27 (1913) som innleder plata. Her møter vi en typisk romantiker med en konsert selv Edvard Grieg ga tommelen opp for. Gimse spiller lekende og med stor overbevisning sammen med et orkester som er meget lydhøre i solopartiene. Dirigent Eivind Aadland lar også orkesteret få lov til å skinne i de elegante tuttipartiene.
Klaverkonserten går for å være et forholdsvis vanskelig stykke musikk rent teknisk, og det må sies at de pianistiske tildragelsene som Gimse serverer er av høy klasse.
«Symfoni nr.1 i c-moll» op.7 (1897) er platas andre og siste opplevelse. Oslo-filharmonien og Aadland viser her hvor godt orkesteret behersker den romantiske stilen - og nettopp derfor er platen blitt en meget fin opplevelse foran høyttalerne.
Symfonien var borte fra konsertsalen i rundt hundre år, fordi hans samtid ikke verdsatte den senromantiske stilen symfonien var skrevet i. Synd og skam egentlig da det er en meget ørevennlig symfoni som innehar en god porsjon klanglige og formmessige likhetstrekk med Rachmaninovs og Tsjaikovskys store symfoniske verk.
Dette er en «stor» symfoni - spilt med innlevelse av et meget godt orkester.

Lyden er som vanlig av det meget gode slaget.

EYVIND ALNÆS: «Klaverkonsert og Symfoni nr.1»
Håvard Gimse, klaver
Oslo Filharmoniske orkester - dirigent Eivind Aadland
LAWO Classics LWC1112 (2016)
Spilletid: 70.07