Mye godt - men variabel innspilling

.....men musikken til Hector Berlioz (1803-1869) sitter fortsatt litt langt inne i de vestlandske fjorders paradeorkester. Denne tredje platen med musikk av den franske komponisten sitter heller ikke 100% i den musikalske støpeskjeen, selv om det denne gangen er dirigent-trollmannen Andrew Manze som svinger taktstokken.

Programmet på platen er riktig nok variert - og har også med et par transkripsjoner Berlioz gjorde med Carl Maria von Webers (1786-1826) musikk - og der ligger vel også denne platens beste opplevelser.
Men det er en lang bratsjkonsert som innleder dette programmet. «Harold i Italia» er nesten for storslagen en symfoni å regne - i alle fall når det gjelder spilletid. Nesten 40 minutter er drøyt med dette verket - og selv om solist Lawrence Power gir veldig mye av seg selv i denne innspillingen - evner den ikke helt å favne interessen i alle disse minuttene.
Langt bedre er opplevelsen av «La Captive» - og ikke minst de to stykkene Berlioz orkestrerte; «Andante und Rondo ungarese» og «Aufforderung zum Tanz» - begge signert den godeste C.M. von Weber.
Også Jean-Paul-Égide Martini's «Plaisir d'amour» - en sviske av de sjeldne - orkestrerte Berlioz i 1859, så er det sagt....
Og nei - Berlioz og Bergen-filharmonien er tydeligvis ingen kombinasjon i stjerneklassen, selv om noe på denne platen absolutt er av det hørverdige slaget.

HECTOR BERLIOZ: «Harold en Italie»
Lawrence Power (bratsj)
Bergen filharmoniske orkester, Andrew Manze (dirigent)
Hyperion Records CDA68193 (2018)
Spilletid: 71.11