Litt anonym dødsmesse

Hector Berlioz (1803-1869) sin «Grande Messe des Morts» er et stort anlagt verk med tenorsolo, kor og orkester. Og dette verket krever så utrolig mye av musikere og dirigent, men denne live-innspillingen fra festspillene i 2018 mangler en god del - dessverre.

Første gang jeg hørte dette verket var i Paris - og heller ikke da rørte musikken meg nevneverdig. Det gjør den heller ikke med denne innspillingen som virker overraskende flat, selv om det meste av fremførelsen er veldig riktig. Og det er kanskje der mye av savnet ligger. Det er litt lite intensitet i det klingende resultatet.
Vel egentlig er det altså ingen ting som er direkte feil med denne innspillingen - den er bare anonym - og er det et verk som krever innlevelse, driv og liv - er det denne messen.
Chandos sin lyd pleier også å være optimal - det er den dessverre ikke her - den er helt ok, men ikke mer. Kanskje det har noe med etterarbeidet fra denne konserten?
Musikken er flott egentlig - så flott at den fortjener en framførelse der vi føler at musikken lever.
Denne gangen er det bare en grei opplevelse.
Mange anbefaler en av Colin Davis og London symfoniorkester - f.eks innspillingen fra 1969 i Westminster Cathedral. Den kan jeg også trygt anbefale.

HECTOR BERLIOZ: Grande Messe des Morts
Bror Magnus Tødenes, tenor
Collegium Musicum, Edvard Grieg kor, Royal Northern College of Music Choir
Eikanger-Bjørsvik Musikklag
Bergen filharmoniske kor og orkester - Edward Gardner
Chandos CHSA 5219 (2018) - live
Spilletid: 80.54