Med denne innspillingen tar harpisten Sunniva Rødland oss med inn i en vakker og uttrykksfull verden.
Musikken som Sunniva Rødland har tatt med på denne platen er et lite dypdykk i den moderne norske musikkhistorien - for harpe! I seg selv ikke noe spesielt, med unntak av at det finnes få plater der harpen er alene i det musikalske materialet.
Og her viser musikeren Rødland hva som kan formidles av dette lyriske instrumentet.
Platas tre første verk «Credo reloading» fra 2007 av David Bratlie (f. 1972), «Postures» fra 2000 av Mark Adderly (f. 1960) og «Nocturne Sonata» fra 1995 av Wolfgang Plagge (f. 1960) har i stil og form alt hva harpens klanger kan formidle. Det er spennende og vakkert og jeg lar meg lett imponerende av Rødlands følsomme spill.
Yngve Slettholm (f. 1955) er en komponist med en allsidig bakgrunn - både som musiker og faktisk som statssekretær under statsråd Valgjerd Svarstad Haugland. Han har en lang fartstid som dirigent og instruktør i korpsbevegelsen og har virket som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole. Hans «Ti bagateller fra 2000» er opprinnelig skrevet til Adele Halten, og resultatet var disse miniatyrene som skildrer forskjellige musikalske landskap.
Bjørn Fongaard (1919-1980) er på mange måter platas nøtt - i alle fall for lytteren. Vi blir på en måte revet ut av harpens vakre sfære og kastet inn i et helt spesielt lydunivers med «Konsert for harpe og lydbånd» der Fongaard selv trakterer sin selvkonstruerte gitar. Her er det et klangskapende som ER spesielt - og som kontrasterer med platas andre verk. Stor musikk? - Tja - i alle fall interessant.
Sunniva Rødland skal ha kreditt for denne platen, som gir oss et rikholdig spekter innen moderne musikk for dette flotte instrumentet.
Musikken som Sunniva Rødland har tatt med på denne platen er et lite dypdykk i den moderne norske musikkhistorien - for harpe! I seg selv ikke noe spesielt, med unntak av at det finnes få plater der harpen er alene i det musikalske materialet.
Og her viser musikeren Rødland hva som kan formidles av dette lyriske instrumentet.
Platas tre første verk «Credo reloading» fra 2007 av David Bratlie (f. 1972), «Postures» fra 2000 av Mark Adderly (f. 1960) og «Nocturne Sonata» fra 1995 av Wolfgang Plagge (f. 1960) har i stil og form alt hva harpens klanger kan formidle. Det er spennende og vakkert og jeg lar meg lett imponerende av Rødlands følsomme spill.
Yngve Slettholm (f. 1955) er en komponist med en allsidig bakgrunn - både som musiker og faktisk som statssekretær under statsråd Valgjerd Svarstad Haugland. Han har en lang fartstid som dirigent og instruktør i korpsbevegelsen og har virket som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole. Hans «Ti bagateller fra 2000» er opprinnelig skrevet til Adele Halten, og resultatet var disse miniatyrene som skildrer forskjellige musikalske landskap.
Bjørn Fongaard (1919-1980) er på mange måter platas nøtt - i alle fall for lytteren. Vi blir på en måte revet ut av harpens vakre sfære og kastet inn i et helt spesielt lydunivers med «Konsert for harpe og lydbånd» der Fongaard selv trakterer sin selvkonstruerte gitar. Her er det et klangskapende som ER spesielt - og som kontrasterer med platas andre verk. Stor musikk? - Tja - i alle fall interessant.
Sunniva Rødland skal ha kreditt for denne platen, som gir oss et rikholdig spekter innen moderne musikk for dette flotte instrumentet.
SUNNIVA RØDLAND: «Postures»
Musikk av Bratlie, Fongaard, Slettholm, Adderly og Plagge
Spilletid: 61:42
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar