Kim André Arnesen (f. 1980) er mannen bak «Tuvayhun» - et helaftens korverk som omhandler en såret jord - i alle henseende. Og idéen med å inkludere forskjellige klanger og toner fra deler av verden er god.
«Tuvayhun» er stort - på mange måter. Det er 80 minutter langt, er gjennomarbeidet, og har en del gode og viktige tekstlige bidrag som Charles Anthony Silvestri har ført i pennen. Og det er i stor grad det religiøse som preger verket.
Nå kunne «Tuvayhun» blitt et politisk verk - et verk som kunne tatt solid tak i både verdens ledere, religion og folks vanedannende "gi-litt-blaffen-holdning". Dette kunne røsket litt i sjela til lytteren, men i stedet opplever undertegnede det litt for vakkert - litt for sørgmodig - litt for polert og med kanskje litt for stor tyngde lagt på inspirasjonen fra folketoner rundt om. Ja selv det gjenkjennende innledningstema fra «Velkomne med æra» registreres i «Rakels sang».
Likevel - vi kan umiddelbart høre at dette er Arnesens musikkverden - musikk som mange omfavner - men direkte nyskapende er ikke dette verket.
Når det er sagt, så går det en haug av blomster til de medvirkende. Nidarosdomens jentekor er perfekt i det klangbildet som komponisten skaper. Trondheimsolistene er solide medspillere og verkets solister gjør så absolutt ingen skam på det ferdige resultatet.
Det er Anita Brevik som leder det hele og som vanlig er lyden som Morten Lindberg & co produserer av det ypperste slaget (det kan tenkes at en ny Grammy-nominasjon venter).
KIM ANDRÉ ARNESEN: «Tuvayhun»
Nidarosdomens jentekor & Trondheimsolistene - Anita Brevik (dirigent)
Solister: Kirsti Hauke og Mohammed Al-Majzoub, vokal - Hans Fredrik Jacobsen, fløyter, samt stemmer fra jentekoret.
2L171 (2022)
Spilletid: 79:46
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar