Cellisten Sandra Lied Haga og pianisten Katya Apekisheva har gitt ut en plate med musikk av Cesar Frank (1822-1890) og Rita Strohl (1865-1941). Spillet er vakkert, intenst og fullt av farger. Man blir både imponert og glad av å høre slikt virtuoseri!
Dette er ytterst levende spill de to presenterer. Fra de vare og delikate partiene til intense og dels voldsomme musikalske utløp, fyller duoen rommet med klang og innsikt.
Ett av Cesar Francks mest kjente verk er cellosonate i A-dur - det vil si - sonaten er opprinnelig skrevet for fiolin og piano. Men etter at cellisten Jules Delsart hadde fått høre denne sonaten på en konsert i 1887 der han selv var med i en strykekvartett, var han ikke sen om å spørre Franck om å arrangere om denne sonaten for sitt instrument. Komponisten ga sitt ja og sonaten ble utgitt i 1888 - to år før Francks død.
Delsart endret ikke særlig mye på den opprinnelige sonaten, bortsett fra å legge den i celloens register, og man må jo bare si at denne verket står seg utrolig godt for cello. Ikke rart den er blitt ett av musikernes standarverk opp gjennom årene.
Sandra Lied Haga er usedvalig dyktig til å få frem strukteren i de forskjellige satsene. Hun spiller på en slags ryddig, men likevel intens og virtuos måte, noe som kler dette verket usedvanlig godt. Hun er også blitt en mester i å fargelegge musikkens forskjellige stemninger. Musikken puster gjennom hennes cello på en vakker måte.
Rita Strohls cellosonate fra 1892 har tittelen «Titus et Bérénice. Sonate dramatique» - og her snakker vi programmusikk.
Historien om den romerske keiser Titus og hans elskerinne Berenice er her satt ned på et notepapir. Den er dramatisk, og komponisten skildrer på et godt deres forhold i denne sonaten, som selvsagt har alle de dramatiske klanger man kan få ut av en cello. Til et slikt scenario passer dette instrumentet særdeles godt. Når man har lest historien om Titus og Berenice kan man nemlig ane fortellingen i Strohls musikk. Slik sett er dette verket en liten perle!
Selv om dette verket er sjeldent spilt, fikk jeg nylig tak i en innspillingen av den samme sonaten med finske Kati Raitinen og svenske Bengt Forsberg (gitt ut på plateselskapet Arcantus). Artig å lytte til fire musikere som på mange måter tolker verket på samme måte, men likevel gir en del andre innfallsvinkler til denne sonaten.
Samspillet mellom Sandra Lied Haga og Katya Apekisheva er meget fint - og denne platen kan jeg anbefale på det aller varmeste.
RITA STROHL OG CESAR FRANCK: Cellosonater
Delsart endret ikke særlig mye på den opprinnelige sonaten, bortsett fra å legge den i celloens register, og man må jo bare si at denne verket står seg utrolig godt for cello. Ikke rart den er blitt ett av musikernes standarverk opp gjennom årene.
Sandra Lied Haga er usedvalig dyktig til å få frem strukteren i de forskjellige satsene. Hun spiller på en slags ryddig, men likevel intens og virtuos måte, noe som kler dette verket usedvanlig godt. Hun er også blitt en mester i å fargelegge musikkens forskjellige stemninger. Musikken puster gjennom hennes cello på en vakker måte.
Rita Strohls cellosonate fra 1892 har tittelen «Titus et Bérénice. Sonate dramatique» - og her snakker vi programmusikk.
Historien om den romerske keiser Titus og hans elskerinne Berenice er her satt ned på et notepapir. Den er dramatisk, og komponisten skildrer på et godt deres forhold i denne sonaten, som selvsagt har alle de dramatiske klanger man kan få ut av en cello. Til et slikt scenario passer dette instrumentet særdeles godt. Når man har lest historien om Titus og Berenice kan man nemlig ane fortellingen i Strohls musikk. Slik sett er dette verket en liten perle!
Selv om dette verket er sjeldent spilt, fikk jeg nylig tak i en innspillingen av den samme sonaten med finske Kati Raitinen og svenske Bengt Forsberg (gitt ut på plateselskapet Arcantus). Artig å lytte til fire musikere som på mange måter tolker verket på samme måte, men likevel gir en del andre innfallsvinkler til denne sonaten.
Samspillet mellom Sandra Lied Haga og Katya Apekisheva er meget fint - og denne platen kan jeg anbefale på det aller varmeste.
RITA STROHL OG CESAR FRANCK: Cellosonater
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar