Bartok og OFO: En hyggelig time

Bela Bartok (1881-1945) er ingen lett mann å gi seg i kast meg - musikalsk sett. Her er en nypusset versjon av Mariss Jansons innspilling med Oslo-filharmonien fra 1990, og selv om klangen er nydelig, slår det ikke gnister i mer enn et par av satsene i «Konsert for orkester» (1943).

Det er spesielt «Musikk for strykere, slagverk og celesta» (1936) som  ikke fungerer optimalt. Strykerne er lite distinkt, og det er bare en sjelden gang at det glimter til med litt nerve.
Bedre fungerer «Konsert for orkester». Her er den store støttepilaren i datidens OFO - brassen - i superslag, men selv ikke dette bringer denne konsert helt opp og fram.
Det er ikke før i de to siste satsene at orkesteret virkelig blomstrer - mye takket være Bartoks geniale komponering i nettopp Intermezzo-satsen og finalen. Her virker det som om dirigent og orkester stortrives. Ved siden av de to nevnte satsene må soli-innslagene som bærer mye av dette verket fremheves. Her viser musikerne frem en eminent teknikk og stor musikalsk glede.
Alt i alt er den en hyggelig time man tilbinger med disse to verkene av den ungarske nasjonalkomponisten.

BELA BARTOK: «Konsert for orkeste»r & «Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta»
Oslo Filharmoniske Orkester - Mariss Jansons
EMI Classics 7 54070 2 (1990/2004)
Genre: Klassisk