Oslo-filharmonien: Dvorak på det jevne

Etter at Oslo-filharmonien og Mariss Jansons hadde erobret de klassiske musikkelskerne med Tsjaikovskys symfonier på platemarket Chandos, var naturlig nok forventningene skyhøye til orkesterets innspillinger med musikk av Anton Dvorak (1814-1894). Selv om solopartiene - spesielt i treblåserne - tidvis gnistrer, var denne innspillingen en liten nedtur, mye på grunn av lydbildet.

Når det er sagt så vil jeg trekke frem «Scherzo Capriccioso» som platas høydepunkt. Her lar Jansons orkesteret leke og som  sagt, her er det solopartier i treblåsen som er uimotståelige.
Dvoraks femte symfoni framstår derimot litt tung, med et litt ullent lydbilde - selv om denne digitale remasteringen retter opp en del av lydbildet fra 1990.
Platas tredje verk er overtyren «Othello». Merkelig nok litt kjedelig spilt der orkesteret og dirigent ikke makter å engasjere ørene på annet vis enn at det er pent spilt.
Denne innspillingen er grei å ha i samlingen - og viser at et orkester - som i 1990 ble rangert som et orkester på vei opp i verdenseliten også kunne ha sine litt labre sider - for her mangler gnisten som skulle sette fyr på ellers glitrende musikk.

PÅ PLATEN:
«Symfoni nr.5 F-dur op.76» (opprinnelig nr. 3) (1875)
«Othello» op.93 (1892)
«Scerzo Capriccioso» op.66 (1883)

ANTON DVORAK: «Symfoni nr.5 og andre orkesterverk»
Oslo Filharmoniske orkester - Mariss Jansons
EMI Classics (Warner) 7243 5 85701 2 0 (1990/2004)
Genre: Klassisk