Mariss Jansons ga seg som sjef i Oslo-filharmonien i juni - og det er 15 år siden de ga ut en plate som etter min personlige mening står som en frisk bauta i orkesterets produksjon; Shostakovich femte symfoni. Nå har endelig den nypussede versjonen fra 1995 funnet veien til cd-spilleren.Det er noe med akkurat denne innspillingen. Den har friskhet, frekkhet, lidenskap, sorg og sinne i seg - akkurat det Dmitri Shostakovich selv må ha følt etter å ha blitt slaktet av sovjetstatens «forståsegpåere» etter operaen «Katarina Ismailova».
For dette er symfonien han skrev som «et svar på berettiget kritikk», og svaret ble altså en symfoni som er en av de mest elskede verk som spilles.
Det finnes nok av de litt tunge, litt omstendelige versjonene av denne symfonien, derfor er det så herlig befriende å høre strykernes letthet, treblåsernes inderlighet, brassinstrumentenes fandenivoldskhet og slagverkets stahet i denne innspillingen. Jansons syr det sammen til å bli et gyllent klenodium som både dirigent og orkester kan være utrolig stolte av.
DMITRI SHOSTAKOVICH: «Symfoni nr.5 d-moll» op.47
Oslo Filharmoniske orkester, Mariss Jansons
EMI Classics – 7 49181 2(1987/1995)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar