Flott fiolinspill

Vadim Gluzman har her med seg Bergen-filharmonien i Max Bruchs (1838-1920) første fiolinkonsert, samt F-dur romansen. Som en herlig bonus får vi også med Strykekvintetten fra 1918.

Orgelfryd for ørene

Det er tre karakteristiske komponister Karstein Askeland har tatt for seg på denne platen.

Johann Sebastian Bachs orgelverk er musikk for sjel, sinn og ører. Mendelssohns musikk er for den lyttende tilhøreren - og Regers musikk er av det fasinerende, ja tidvis utagerende slaget.

Fintvevende modernisme

Finn Mortensens musikk kan betegnes som romantisk modernisme - og i mange år var han borte - i alle fall fra cd-spilleren.

Derfor er det så man kan rope i glede over at den norske dirigenten Terje Mikkelsen har spilt inn fire av Mortensens mest sentrale orkesterverk.

Med seg har han et orkester av meget godt merke og orkester og dirigent klarer å formidle Mortensens musikk på en interessant og iørefallende måte.

Nydelig Petrushka, og et ryddig Våroffer

Bergen-filharmonien har spilt inn to verk som virkelig krever sitt orkester - og ikke minst god lyd. Og alt i alt er dette en solid dokumentasjon på et orkester i fremgang, selv om «Vårofferet» blir litt tamt i all sin ryddighet.

Godt orkesterspill

Bournemouth symfoniorkester ledet av Bjarte Engeset gir oss orkestermusikk av Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969). Spillet er godt - og platen er dokumentarisk viktig - og den musikalske opplevelsen er meget fin!

En spennende kombinasjon

Pianisten Annabel Guaita setter med denne platen søkelyset på fremføringstradisjonen som vokste fram rundt komponistene Schönberg, Webern og Berg. Ingen ny idé i og for seg, men når hun kobler den annen wienerskoles største profiler opp mot Fartein Valen, vekkes nyskjerrigheten.

En god Sinding-plate

Det er alltid spennende når utenlandske musikere gir seg i kast med norsk musikk. Og denne gangen har Andrej Bielow og NDR radiophilharmonie all grunn til å være fornøyd med resultatet. Christian Sindings (1856-1941) musikk for fiolin og orkester formidles godt!

En fantastisk Bach-cd

Igjen er det mulig å storkose seg med en av verdens fremste organister. Denne gangen har Kåre Nordstoga gitt seg i kast med Bachs berømte samling «Clavierübung III».

Mange kjenner nok «Preludium og fuge i Ess» dur som et av Bachs mest monumentale orgelverker, som blant annet benyttes som bryllupsmusikk. Mindre kjent er det kanskje at Bach selv utga preludiet og fugen i 1731 som henholdsvis første og siste sats i en til sammen 27 satser lang samling under navnet Clavierübung III.

Ukjent musikk - godt spill

Klavermusikken til Eyvind Alnæs (1872-1932) er nok ikke allemannseie, selv om klaverkonserten har fått en vel fortjent plass på repertoaret - og har fått sine innspillinger på plate. Hans musikk for piano har derimot gått litt under radaren for lytterinteresserte - helt til nå.

Den fantastiske pianist

Han spiller Debussy og Tveitt - Messiaen og Fartein Valen - alltid til toppkarakterer. Denne gangen har Håkon Austbø gjort alvor av en gammel drøm.

Han har gitt seg i kast med to av de mest tiltrekkende og komplekse komponister som finnes i den modernistiske musikken; Pierre Boulez og Elliot Carter, samt to krevende verk av nordmannen Asbjørn Schaathun.

Velklang i 40 år

Ufattelige 40 år har gått siden Carl Høgsets samlet sine sangere for å skape noe som kunne ligne på et norsk stjernekor. Og takket være maestroens innsikt i musikken, hans dyktige korledelse og hans menneskekunnskap, tok det ikke lang tid før Grex Vocalis var etablert som ett av verdens ledende kammerkor.

En mann og hans klarinett

Det er morsomt, provoserende, spennende, intrikat og glitrende utført.

Det er virkelig artig å høre på en klarinettist som til de grader behersker sitt instrument. For Reto Bieri er en ren nytelse å lytte til.

Fullkommen ro

Trio Mediaeval gjør det igjen. Denne gangen har vokaltrioen tatt for seg musikk fra det trettende århundre, tilegnet Jomfru Maria - og to nye «messeledd» komponert av Gavin Bryars. Det blir neppe stort bedre - men det kan jo sies hver gang disse utrolige sangere gir ut en plate.

Overbevisende!

Eleganse, kraft og villskap. Tre ord som er dekkende for denne innspillingen, der Ragnhild Hemsing kombinerer tradisjonsmusikk med kunstmusikk.

Kombinasjonen hardingfele og fiolin kan faktisk virke litt søkt, men på denne platen virker det helt naturlig. Dels på grunn av musikkvalget - dels på grunn av Hemsings strålende fiolinspill.

Ukjent og godt

Det er første gang verkene til komponist, pianist og dirigent Issay Dobrowen, som var sjefsdirigent i Oslo Filharmoniske Orkester fra 1928 til 1932, er lydfestet på plate.

Storartet og informativt

Det er helt på sin plass at denne komponisten får litt av rampelyset på seg. For musikken han har skapt er så visst ikke av det dårlige slaget.

Her er Carl Arnolds musikk på cd for aller første gang, og det musikalske resultatet er nær sagt perfekt. Tolkningene til Torleif Torgersen er akkurat passe klassiske, men en liten smak av nasjonalromantiske uttrykk.

Nordheims rike univers

Arne Nordheims (1931-2010) musikalske landskap ble i en lang periode forbundet med «pling plong». I dag må det erkjennes at Nordheim var en av vår tids store internasjonale komponister.

Man blir ikke profet i eget land, ikke en gang om du setter deg i Guds sted, sies det i bibelen. Om dette kan overføres til musikken, så slet Arne Nordheim en periode med å få den anerkjennelse han fortjente her på steinrøysa.

Musikk med kraft og vitalitet

Her får man servert Johannes Brahms` (1833-1897) samtlige orgelverk, samt to mindre verk av Clara Schumann.

Orgelverkene til Brahms ofte har vært oversett, er de viktige i komponistens musikalske utvikling. I en tid der opera og svulstig klaverspill stadig oftere var å høre i konsertsalene, viser orgelverkene hvor høyt Brahms verdsatte Bach og kontrapunkt. De er også sentrale i forståelsen av hvordan han på mesterlig vis integrerer klassiske elementer i sine ellers romantiske orkester-, instrumental- og vokalverk.

Klassespill!

Truls Mørk er ute med musikk av komponisten Carl Philipp Emanuel Bach (1714-1788). I samspill med Les Violons du Roy, ledet av Bernard Labadie, sendes lytteren inn i en klangverden som formidles med varme, trygghet og virtuositet.

En av de viktigste

Igjen er det bare å bøye seg i støvet!

Einar Steen-Nøkleberg, her spillende på Steinway grand og et Érard grand piano, gjør det interessant, vakkert, viktig og ikke minst glitrende godt med denne kjempeinnspillingen av Thomas D.A. Tellefsens (1823-1874) klavermusikk.

En ren fest

Noe kjent - noe ukjent. Denne plata til Forsvarets Stabsmusikkorps innbyr til fest - og den innfrir.

For er det noe «staben» kan, så er det å formidle - denne gangen gjør de det på eminent vis under sprudlende ledelse av Ole Kristian Ruud.

Skapende genialitet

Jehan Alains (1911-1940) liv stanset brått etter 29 år, men du verden hvor mye god og fasinerende musikk for orgel han skapte.

Det er med andre ord bare å takke og bukke for at Lars Notto Birkeland har spilt inn en cd med litt "annerledes" orgelmusikk.

Peter Herresthal fanger lyset

Dette er en særdeles god dokumentasjon fra en fiolinist. Spilleglede, innsikt, teknikk, innlevelse og evne til å formidle er fine egenskaper å ha meg seg.

Det er en av landets fineste strengemenn som med denne plata bringer fire samtidsverk inn i stua. Musikk som har ulike ståsted - skrevet over en periode på 17 år. Men en ting har musikken felles; de er alle bestilt og urframført av Peter Herresthal.

Ikke rart musikken på mange måter passer solisten som «hånd-i-hanske».

Gøyal samtidsmusikk

Gøyalt!

Enkelt og greit.

Spesielt er platas to første verk er av det minneverdige slaget.

Musikalsk høytid

Dette er supersaftig fransk barokk av uimotståelig merke! Det hele anrettet av en glitrende norsk musiker; Ketil Haugsand. Og det er far og sønns fem suiter som her serveres. Suitene er opprinnelig skrevet for gambe av pappa Antoine, og senere arrangert av hans sønn Jean-Baptiste-Antoine.

Eksotisk og drømmende

Så kom det en plate med Tveitt-musikk som virkelig får en til å stusse. Her er det plutselig en eksotisk og fremmed Geirr Tveitt vi møter. Godt formidlet av et knippe dyktige musikere.

Rått og usminket

Tidvis får man bare lyst til å skrike "JADA!"

For den store delen av denne plata er av det sjelsrystende slaget. Og det er så godt sunget at lytteren nesten blir naglet fast i god-sofaen.

Anne-Lise Berntsen og Eisler Ensemble er ute med oppfølgeren til suksessen "Ohne Sentimentalität" fra 2008 og denne gangen går ensemblet inn mot livets desiderte bakside, inn i et område som angår alle, men som ofte blir estetisert og ufarliggjort - nemlig døden.