Cecilie Ore (f.1954), Emil Bernhardt (f.1979), Eivind Buene (f. 1973) og David Bratlie (f. 1972) utgjør firkløveret av komponister på denne innspillingen med Cikada strykekvartett. Resultatet er variert, spennende og krevende lytting.Det begynner med Ores «Cirrus» som også har gitt navnet til hele innspillingen. Cirrus er skyer, og i latinsk betydning en hårlokk - eller bunt med hår.
Uansett - musikken er særdeles tett på lytteren, og musikken er nesten smertefull å lytte til der strykerne - på mesterlig vis - lager klanger som bare strykere kan lage - gnagende, klagende, ryggmargskjærende strykerklanger. Effektfullt og tankevekkende. Ore vever musikkens klanger inn mot musikkens høydepunkt - for så å la den forsvinne - i løse luften - slik som skyer. Smågenialt gjort.
Emil Bernhardts Strykekvartett er miniatyrer, i miniatyrer. Akkorder, klanger og enkelttoner er skrelt ned til et minimum. Og når satsene heller ikke er av det lange slaget, viser Bernhard at musikalske fragment - med fornuftig bruk - kan skape en helhet.
David Bratlies Strykekvartett er større anlagt, med sterke innfallsvinkler og en strengere form enn de to tidligere verkene på plata, noe som gjør den enklere å ta tak i for lytteren.
Avslutningsvis presenteres tre kvartetter av Eivind Buene - og her oser det talent. Musikken er faktisk en komprimering av tre større verk, noe Buene får til i med det som vi nok kan kalle et dyktig håndverk.
Cikada Strykekvartett er - som vanlig - med på notene, og beviser atter en gang betydningen av å ha et ensemble som dette helt der oppe i verdenstoppen.
Det spilles med stor dyktighet.
CIKADA STRYKEKVARTETT:
«Cirrus», musikkav Ore, Bratlie, Bernhardt og Buene
Fabra FBRCD 05 (2007)
Spilletid: 43.25
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar