Dette en plate der man virkelig får et fantastisk inntrykk i alt hva en slagverker bedriver tiden med.
Det er Rolf Wallins «Scratch» om innleder denne 50 minutters musikalske vandring i en for mange ukjent sfære. Wallins stykke er tidvis direkte ubehagelig å lytte til, med lyder forbundet med skrikende kritt-tavler, gnissende isopor og andre vederstyggeligheter. Men det hele er laget med en ballong og litt såpevann. Fantasifult og morsomt.
Henrik Hellestenius' «Five Imprints of Time II» er et fasinerende verk, behagelig - melodisk og spekket med klanger. Vel verd et studium. Rob Warings store anlagte «Sikoté Sukán» innledes med vokale stemmer, et naturlig element i en slagverkers hverdag. Verkets inspirasjon er hentet fra balinesisk gamelanmusikk og er Waring har klart det kunststykket å fange lytterens oppmerksomhet i drøyt 26 minutter. Waring er selv slagverker og vet hvordan denne instrumentparken kan utnyttes.
Plata avsluttes med et samarbeid mellom DJ Barabass og SISU's egen Tomas Nilsson. Et fyrverkeri av et stykke musikk som bærer navnet «No Illusion». En mildt sagt rivende avslutning på en spenstig og spillevennlig plate.
Begrepet sisu var noe alle som gikk på ski i Norge på 1960-tallet vokste opp med. Sisu var innbegrepet på det å holde ut, det å yte noe ekstra. Sisu var seigt som trerøtter, det var utholdende som fjellet, det var amorft som frosne fossefall, og det var altså finsk ...trodde vi, helt til SISU oppsto som slagverksensemble på 1990-tallet. SISU var fortsatt krafttfullt og utholdende, men ble også estetisk, ekstatisk og ekstraordinært.
SISU slagverkstrio oppsto i miljøet rundt Norges musikkhøgskole. I løpet av ensemblets ti år har i alt seks musikere vært med i SISU, musikere som i dag er spredd rundt i landet, og som viderefører 'The SISU Experience' til dalstrøk både innenfor og utenfor folkeskikken. SISU spiller på båter og i gymsaler, og det blir rapportert om deres opptredener i andre land fra begeistrede tilhørere. Og her debuterer SISU på Simax Classics med en plate som heller ikke nødvendigvis er helt mainstream... - heldigvis!
SISU: «Scratch!», Simax Classics PSC 1219 (2003). Spilletid: 51:15
Jeg har ikke hørt plata, men jeg har hørt – og sett – Rolf Wallins fantasifulle og fengende ballongferd i "Scratch". I dette stykket er det visuelle også en viktig faktor i helheten, så det er kanskje et minus at sktykket bare utgis som lyd, ikke video.
SvarSlett