En cd med mening

Her får vi en meget fin musikalsk dokumentar fra vår nære fortid - og samtid.

Håkon Austbø har plukket ut fem klaververk, der han sier følgende: (dette er «en gruppe norske klaververk som jeg her presenterer med en viss stolthet.»

Og når man også kan registrere Austbøs strålende pianospill - blir plata enkel å like, samtidig som det er interessant å sette seg ned å aktiv koble trommehinnene sammen med opplevelsessenteret i hjernen.

Det pianisten Håkon Austbø gjør er å følge linjen fra lærer til elev gjennom 66 år. Her han han plukket meget sentrale verk i datidens moderne musikk-norge. Musikk som på de fleste områder er referansverk i norsk pianolitteratur.

Fartein Valens musikk veksler mellom fortettet emosjonalitet og poetisk avklarethet i en mosaikk av stemmer, ofte betegnet som atonal polyfoni. Dette får vi fine eksempler på i «4 klaverstykker» op.22, og «Intermezzo» op.36.

Klaus Egge begynte tidlig å skrive musikk som var relatert til folkemusikken, men etter hvert utviklet han seg i en mindre tonal og mer polyfon retning. «Klaversonate nr.2» op.27 er et eksempel på hvordan Egges dype røtter i norsk tradisjonsmusikk flettes inn i et verk som har et klart merke av internasjonal inspirasjon over seg.

Finn Mortensens «Klaversonate» op.7 er - i likhet med Egges sonate - skrevet på midten av 1950-tallet. Sonaten er kanskje ett av de viktigste klaververk som er skrevet i moderlandet. Mortensen kom senere i kontakt med Stockhausens elektroniske studio i Köln, og brakte den musikalske modernismen til Norge. Han ble også Norges første professor i komposisjon, og en av de mest fremtredende av hans mange studenter er Rolf Wallin.

Wallins bidrag er meget personlig med en helt egen harmonisk farge og en intuitiv direkthet. Hans «Seven Imperatives», er skrevet snaut 50 år etter sin læremesters sonate.

Lytt og reflekter. 

HÅKON AUSTBØ: «NORWEGIAN IMPERATIVES»
AURORA (2009), ACD5060
Genre: Kunstmusikk - Spilletid: 1:04:25