Kjell Habbestad har alltid en historie på lager rundt sine komposisjoner. Og
rikdommen i tekst og toner, samt en eminent utøver på orgelkrakken sender
denne lytteropplevelsen til den øvre sfære!
For å begynne med slutten - nesten slutten i alle fall - så pirrer tittelen
«Fanfare og blues» såpass at det ble førstevalget under lyttingen. Og
minsanten har han nerve nok til å sitere Strauss' «Also Sprach...» - sånn
helt i åpningen av verket - og når bluspedalen fester seg i stykket så tar
undertegnede seg i å stå å smile foran høytalerne.
Platas siste verk dundrer så ut av høytalerne - og et øyeblikk skulle man tro
at organist Harald Rise har tatt feil. For det er da minsanten gamle salige
Widors kjente «bryllupsklanger» som smattrer ut av kassene i stua, før man
aner Habbestads signaturer i verket.
Lettere forvirret, men sprekkferdig av nyskjerrighet er det bare å sette seg
ned i sofaen med cd-heftet og la seg imponere over komponistens frodighet i
sin egen beskrivelse av orgelmusikken som her er samlet.
Og mens Habbestads penn mesker seg i orgelets klangfinurligheter, og musikkens
ledsagende ord utdyper komponistens intensjoner, kan man fornøyd registrere
at musikken gir fantasiens egenskaper næring til selv å skape sine egne
bilder - nettopp fordi Habbestad «planter» sine egne tanker i lytterens
øyne - slik at man tvinges til å skape sine egne musikalske innfallsvinkler. Snedig helt enkelt!
Musikken er skrevet i et tidsromet fra 1976 og til 2007, og det dreier seg om
verker bestilt til orgelinnvielser, tilegnet utøvere, eller verker som er
hommage'r til andre komponister. Hovedverket på platen er en stort anlagt
Introduction & Passacaglia over temaer av Fartein Valen, her finnes
videre en orgelsuite, noen orgelkoraler og bryllupsmusikk.
I coverteksten omtaler Olaf Eggestad komponisten som en retoriker og viser at
fortroligheten med det tekstlige synes å være et karakteristikum for
Habbestads kompositoriske tenkning. I form- og tonespråk er komponisten
moderat, med en fellesnevner av tonal sentrering. Men — tonaliteten bøyes,
tøyes og bendes, og dens identiteter settes under press. Habbestad elsker
orgelets klangyppighet, dets overveldende sensualitet og hemningsløse
utbredelse i og inntagelse av rommet. Han er også inkluderende på barokk
manér, og ynder å spekke sine stykker med sitater og historiske referanser.
Melodiene fra middelalderens instrumentalmusikk og antikk og gregoriansk
sang kommenteres fra et moderne ståsted, samtidig som komponisten fremviser
de historiske tradisjonene.
Riktig alt sammen - og utrolig fasinerende. Dette er en orgel-cd skapt for
nyskjerrige ører!
KJELL HABBESTAD:
«Gaudeamus» op.79
«Introduskjon & Passacaglia» op.18
«A Solis Ortus Cardine« op.78
«Høyr kor kyrkjeklokka lokkar»
«Orgelsuite» op.22b
«Fanfare og blues» op.57
«Allmakts Gud og Kjærleiks Fader»
«Introduskjon & Passacaglia» op.18
«A Solis Ortus Cardine« op.78
«Høyr kor kyrkjeklokka lokkar»
«Orgelsuite» op.22b
«Fanfare og blues» op.57
«Allmakts Gud og Kjærleiks Fader»
Harlald Rise, orgel
KJELL HABBESTAD: «GAUDEAMUS»
LAWO CLASSICS (2012) - LWC1031
Genre: Kunstmusikk - Spilletid: 0:56:01
LAWO CLASSICS (2012) - LWC1031
Genre: Kunstmusikk - Spilletid: 0:56:01
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar