Djevelens musikk og en hardingfele

Giuseppe Tartini (1692-1770) - en sagnomsust musiker og komponist er her representert med tre av sine verk, hvorav den mest kjente «Djeveltrillesonaten» spilles med fandenivoldsk djervhet. Det blir rikt spill av slikt.

I følge historien oppstod denne berømte fiolinsonate ved at djevelen selv spilte for Tartini i en drøm. Og den utrolig intense sonaten - full av følelser, klanger og virtuositet - spilles her på en mesterlig måte. Også de dissonerende akkordene i førstesatsen setter seg i øregangene - og blir der lenge. Joda - det er lett å skjønne at denne sonaten lever opp til sitt navn.
Platas siste verk «Pastorale i A-dur» op.1 nr.13 er her spilt på hardingfele av alle ting. Men tross en nysgjerrig skepsis til hva det klingende resultatet vil være, må det sies at dette stykket på mange måter ble en liten favoritt på denne platen - også mye takket være den fasinerende rike - og korte sistesatsen. Malerisk skrevet og musisert.

I tillegg får vi servert «Sonate i F-dur» op.1 nr.12 - et verk som framføres - i likhet med «Djeveltrillesonaten»,  på barokkfiolin. Et verk som er en god opptakt til en mildt sagt fasinerende innspilling.

Full pott med andre ord!

Musikerne - Sigurd Imsen (barokk fiolin og hardingfele), Tormod Dalen (barokk cello) og Hans Knut Sveen (cembalo) fortjerner en haug med musikalske blomster for dette platen.

En ekstra pluss er også Sigurd Imsens note i cd-heftet - en plate blir enda mer interessant når det gjøres på en slik informativ måte.

Lyden er som vanlig fremragende på denne innspillingen - som er signert Lindberg Lyd.

TARTINI: «Secondo Natura»

2L 112-PABD (2015)

Spilletid: 53:21