Solo-oboisten i Oslo-filharmonien David Friedemann Strunck har tatt for seg musikk av Mozart, samt obokonsertene til far og sønn - Harald Sæverud og Ketil Hvoslef. Innspillingen er av den særdeles gode slaget.
Mozart, Hvoslef og Sæverud! Linken mellom Hvoslef og Sæverud er far og sønn - men hvorfor blande Mozart opp i det hele?
Forklaringen er enkel. Denne obokvartetten er inspirasjonskilden til Ketil Hvoslefs konsert. Sågar finner vi et direkte sitat i Hvoslefs obokonsert fra 2012.
Og det er helt på sin plass at Sæveruds konsert fra 1938 på mange måter får sin renessanse, all den tid den spilles inn i sin opprinnelige form.
Det som virkelig slår en når man hører på disse tre verkene er hvor uanstrengt og delikat Strunck spiller. Han plasserer seg fint klangbildet til trioen som akkompagnerer ham i Mozarts kvartett, og lydteknikerne er så absolutt med på å gi lytteren full valuta gjennom obokonsertenes framføringer. Klangen er kort sagt superb.
Strunck spiller lekende lett, noe som gjør at opplevelsen av Harald Sæveruds (1897-1992) «Obokonsert» op.12, særdeles spennende. Denne konserten er en av de fineste Sæverud skrev, og fortjener så absolutt å bli hentet frem i rampelyset. Spesielt den andre satsen viser frem den lyriske Sæverud, før lekenheten igjen slår ut i full blomst i finalen.
Sønnen Ketil Hvoslef (f. 1939) fikk bestillingen til denne konserten av Strunck - og det er godt å registrere at Hvoslef legger et nytt signalverk for obo inn i norsk musikkhistorie.
Plata innledes med Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-1791) «Obokvartett i F-dur» K.370/368b, en kvartett som er en av de riktig store innen obolitteraturen.
Som et slags ekstranummer får vi «Rondo Amoroso», i Sæveruds eget orkesterarrangement.
Dette er en plate som føyer seg inn i rekken av store og gode opplevelser. Programmet er gjennomtenkt, musiseringen er helt nydelig, og store buketter med godord kan sendes i retning av solist, kammermusikerne Elise Båtnes (fiolin), Henninge Båtnes Landaas (bratsj) og Bjørn Solum (cello), samt et meget lydhørt og varmtspillende Oslo Filharmoniske orkester, dirigert av Arvid Engegård.
Sett også av noen minutter til å lese gjennom cd-heftet, ført i pennen av Ricardo Odriozola - det er vel anvendt tid.
David Friedemann Strunck er solo-oboist i Oslo Filharmoniske Orkester, Kunstnerisk leder for Oslo Kammerakademi og underviser ved Barratt Due Musikkinstitutt.
DAVID FRIEDEMANN STRUNCK: Musikk av Mozart, Hvoslef og Sæverud
Oslo filharmoniske orkester, Arvid Engegård
LAWO Classics LWC1100 (2016)
Spilletid: 63.57
Mozart, Hvoslef og Sæverud! Linken mellom Hvoslef og Sæverud er far og sønn - men hvorfor blande Mozart opp i det hele?
Forklaringen er enkel. Denne obokvartetten er inspirasjonskilden til Ketil Hvoslefs konsert. Sågar finner vi et direkte sitat i Hvoslefs obokonsert fra 2012.
Og det er helt på sin plass at Sæveruds konsert fra 1938 på mange måter får sin renessanse, all den tid den spilles inn i sin opprinnelige form.
Det som virkelig slår en når man hører på disse tre verkene er hvor uanstrengt og delikat Strunck spiller. Han plasserer seg fint klangbildet til trioen som akkompagnerer ham i Mozarts kvartett, og lydteknikerne er så absolutt med på å gi lytteren full valuta gjennom obokonsertenes framføringer. Klangen er kort sagt superb.
Strunck spiller lekende lett, noe som gjør at opplevelsen av Harald Sæveruds (1897-1992) «Obokonsert» op.12, særdeles spennende. Denne konserten er en av de fineste Sæverud skrev, og fortjener så absolutt å bli hentet frem i rampelyset. Spesielt den andre satsen viser frem den lyriske Sæverud, før lekenheten igjen slår ut i full blomst i finalen.
Sønnen Ketil Hvoslef (f. 1939) fikk bestillingen til denne konserten av Strunck - og det er godt å registrere at Hvoslef legger et nytt signalverk for obo inn i norsk musikkhistorie.
Plata innledes med Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-1791) «Obokvartett i F-dur» K.370/368b, en kvartett som er en av de riktig store innen obolitteraturen.
Som et slags ekstranummer får vi «Rondo Amoroso», i Sæveruds eget orkesterarrangement.
Dette er en plate som føyer seg inn i rekken av store og gode opplevelser. Programmet er gjennomtenkt, musiseringen er helt nydelig, og store buketter med godord kan sendes i retning av solist, kammermusikerne Elise Båtnes (fiolin), Henninge Båtnes Landaas (bratsj) og Bjørn Solum (cello), samt et meget lydhørt og varmtspillende Oslo Filharmoniske orkester, dirigert av Arvid Engegård.
Sett også av noen minutter til å lese gjennom cd-heftet, ført i pennen av Ricardo Odriozola - det er vel anvendt tid.
David Friedemann Strunck er solo-oboist i Oslo Filharmoniske Orkester, Kunstnerisk leder for Oslo Kammerakademi og underviser ved Barratt Due Musikkinstitutt.
DAVID FRIEDEMANN STRUNCK: Musikk av Mozart, Hvoslef og Sæverud
Oslo filharmoniske orkester, Arvid Engegård
LAWO Classics LWC1100 (2016)
Spilletid: 63.57
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar