Christian Ihle Hadland imponerer stadig. Hans soloalbum med musikk av Haydn, Brahms, Schubert, Glinka og Borodin er en studie i det elegante og innsiktsfulle. Denne musikalske reisen er av det meget behagelige slaget.Haydns klaversonater er kanskje ikke av det teknisk krevende, men du verden hvor lett og luftig Hadlands Haydn-spill er. Om man kan si at en pianist leker med tangentene, så kan det kanskje brukes i denne versjonen av Joseph Haydns (1732-1809) «Klaversonate i e-moll. Det er briljant spill - helt enkelt.
Johannes Brahms (1833-1897) er representert med «Klaverstykker» op.119, som Brahms skrev i 1893. Her serverer Hadland et lyrisk og godt spill, og han overbeviser både teknisk og musikantisk.
Min favoritt på denne platen er Aleksandr Borodins (1833-1887) «Petite Suite». Her presenterer Hadland suiten i sin opprinnelige form. Senere har en Scherzo blitt lagt til som siste sats, men originalversjonen står seg meget godt.
Her formidler den norske pianisten musikken med følelsene tjukt utenpå. Spilleriet er inderlig og Hadland evner å formidle på meget høyt plan. Hans «russiske spill» - kommer godt frem i den første satsen, og legg merke til hans delikate samhandling mellom høyre og venstre hånd i «Intermezzoen» - en sats som virkelig glitrer. Han lar Borodins musikk få luft og resultatet er elegant.
Som to små ekstranumre har Hadland tatt med «The Lark» (opprinnelig en sang) av Mikjail Glinka (1804-1857) og «Ungarsk melodi» av Franz Schubert (1797-1828) - fine små stykker spilt på en delikat måte.
CHRISTIAN IHLE HADLAND: «The Lark»
Simax Classix PSC 1337 (2016)
Spilletid: 55.49
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar