Dette er teknisk godt spill - og det er flott musikk Christian Grøvlen har tatt med på denne platen med klavermusikk av Johann Sebastian Bach. Spillet er reflektert og noen ganger nesten litt tilbaketrukket, i musikk der utøveren går langt i personlige tolkninger.Og langt på vei tåler også den store mesterens personlige tolkninger. Men undertegnede sliter litt med å ta noen av de tilnærmede romantiske versjonene helt inn. Musikken Grøvlen presenterer har en umiskjennelig Bach over seg, men så sniker altså denne lille følelsen av at ikke alt fungerer like godt - i alle fall ikke i mine ører, men nå er det kanskje litt overkant å sammenligne med Murray Perahia, Glenn Gould og Angela Hewitts innspillinger, samt András Schiffs magiske versjon av «Kromatisk fantasi og fuge i d-moll».
Likevel - når man gir seg i kast med noe av kjernen i Bachs kompositoriske virke, så satser man utrolig høyt!
Nå skal det være sagt at tolkningene ikke er feil - for barokkens musikk kan gjøres på et utall av måter, men her blir det litt vel mye musikalsk tilbaketrukket observasjon, spesielt i Bachs «Kromatisk fantasi og fuge i d-moll» og i noen av hans 15 Sinfoniaer (BWV 787-801). Satsene i «Fransk suite nr.3 i h-moll» er av virkelig godt merke. Her er det tidvis den musikalske fremdriften som rår - ikke refleksjonens lettere stagnasjon.
Platen avsluttes med «Partita nr.5 i G-dur» - en tolkning som har retning - og som er en fornøyelse å lytte til.
Men lytt gjerne til Grøvlens lyriske og dansende spill - han har noen musikalsk meldinger å komme med - også når det gjelder Johann Sebastian Bach (1685-1750).
BACH - Inside Polyphony
Christian Grøvlen, klaver
2L 139 (2017)
Spilletid: 77.46
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar