Djerve meditasjoner

Orgelmeditasjoner kan nok sies å være av den smale sorten musikk. Og slikt sett glir denne innspillingen greit inn i "den forhåndsinnstilte boksen". Likevel er det elementer i Bjørn Andor Drages musikk som får hjernecellene til å reagere.

Godt nytt fra Bergen

Det er gledelig når ny norsk musikk for blåsere lydfestes. Og man blir sprudlende glad når det gnistrer i det musikalske uttrykk.

For "Divisjonsmusikken" i Bergen har her tatt med seg tre forholdsvis nye verk inn i studio, og har sammen med dirigent Peter Szilvays utforskende dirigentpinne skapt et resultat som begeistrer og fasinerer.

Malmö og Engeset kan sin Grieg

 Gjennom en mannsalder har jeg bygget opp en liten Grieg-samling hvorav Peer Gynt-suitene innehar en god plass med 11 forskjellige innspillinger. Og nå altså nummer tolv. Bjarte Engseet leder Malmö symfoniorkester gjennom suitene og orkestersanger på elegant vis.

Far Vel med Æra!

En lite musikkhistorisk eventyr er over. Det sagnomsuste koret Voci Nobili under den fargerike dirigenten Maria Gamborg Helbekkmo er historie. Og det kunne neppe gjøres på en bedre måte enn å slippe denne plata.

Havets klanger

«Trade Winds» er en nydelig og lydlig fortelling som bringer havets kraft og mystikk opp fra dypet og rett inn i surround-anlegget.

Et bredt bilde

Igjen dukker det opp en slags "portrett-plate" av en norsk samtidskomponist. Og igjen blir man smått imponert.

Helge Iberg er navnet - bare å merke seg. Delvis fordi han utøver et godt håndverk, delvis fordi han integrerer forskjellig stilarter i sin musikk, og ikke minst fordi det klingende resultat er spennende og interessant lytting.

Carl Davidoff og Tsjaikovsky

For undertegnede var Carl Davidoffs (1838-1889) musikk ukjent da denne platen dukket opp. Det er Wen-Sinn Yang som er solist og sammen med Latvias Nasjonale symfoniorkester ledet av Terje Mikkelsen, blir møtet med denne russiske komponisten av det hyggelige slaget. At platen også inneholder ett av de mest elskede celloverk, gjør opplevselen meget god.

For fløyte og gitar

Den norske komponisten Karsten Brustad (1959) blir her portrettert av to strålende musikere. Fløytisten Marianne Aaarum og gitaristen Gjermund Titlestad presenterer her en plate som aldri blir kjedelig.

En reise i kreativitet

Med et smell åpnes "Nasjonalsang" - en cd som på mange måter viser det brede spekteret i Alfred Jansons kompositoriske vinklinger.

Det er tre meget sentrale verk i Jansons virke som er samlet på denne plata.

"Nasjonalsang" (1988), for solo trompet (Ole Edvard Antonsen), solo trombone (Torbjørn Sunde), symfoniorkester og lydbånd, er tilegnet Norges Statsbaner. Fordreide brokker av vår nasjonalsang som kjemper mot drivende rytmiske motiver om oppmerksomheten, selvsagt fornekter ikke humoristen Janson seg.

Blomstring på skyggesiden

Det er en imponerende interessant cd med musikk av seks "operakomponister" som nå er sluppet. Sanger av Ole Olsen, Gerhard Schjelderup, Catharinus Elling, Johannes Haarklou, Arne Eggen og Hjalmar Borgstrøm høres sjelden - så takk for en fin-fin og opplysende cd.

En solid Grieg-cd

Leif Ove Andsnes og Edvard Grieg (1843-1907) hører sammen - og om man tar med på kjøpet en orkesterdirigent som kan det norske musikklynnet, så har man en særdeles fin lytterstund i vente.

Kontrastenes likhet

Er det seriøst og god kotyme å si at man denne gangen får lyst til å rulle seg over på ryggen og klappe med loffene?

Nåvel - men når sant skal sies er denne cd-opplevelsen så sprell levende, intrikat, spennende og vakker - at denne anmelderen får lyst til akkurat det.

Velkommen til et spesielt lydunivers

Dette er vakkert, stygt, krevende, meldiøst og utforskende. Bols tredje album oser av musikalske innfall.

En pianistisk godbit

Håvard Gimse har gitt ut en plate med musikk av Klaus Egge (1906-1979), Sverre Bergh (1915-1980), Geirr Tveitt (1908-1981), Alf Hurum (1882-1972) og Edvard Grieg (1843-1907). Rikdommen i norsk pianolitteratur formidles på et herlig vis.

Betraktende gjøgler

Denne strålende bassisten fortsetter på mange måter i samme spor som sin forrige plate "Hope".

Selv om "Hope" var med bass og klaver, mens "If time stood still" er med gitar og slagverk, har Gewelt på ny klart å skape en atmosfære som tiltaler trommehinnene.

Stemninger

Truls Mørk er en usedvanlig inderlig musiker. Nå har han spilt inn den polske komponisten Frederic Chopins (1810-1849) cellosonate, samt en rekke mindre verk - opprinnelig skrevet for klaver, men transkribert for cello og klaver. Så her får du stor kunst, iblandet oppriktig romantiske klanger.

Leken samtidsklarinett

Rolf Borch er en av våre virkelig dyktige klarinettister. Og på denne platen - med nyere verk for dette instrumentet - viser han hvorfor han er høyt skattet i klarinettmiljøet.

Brahms og Schumann: En riktig så god plate

Leif Ove Andsnes har her slått seg sammen med Artemis-kvartetten. Klaverkvintettene til Johannes Brahms (1833-1897) og Robert Shumann (1810-1856) er levende og godt formidlet av dedikerte musikere.

Delikat trompetisme

Tine Thing Helseth (f. 1987) kan allerede nå regnes blant de fremste musikerne i vårt langstrakte land.

Etter en fantastisk opptreden i Young Musicians-finalen i Wien 2006, kan hennes spill avnytes på en av de mest imponerende solist-platene som har snurret i cd-spilleren.

Den utsøkte vokal

Man kommer umiddelbart i en spesiell stemning når Elin Rosselands stemme treffer trommehinnene. Hennes vokal er vakker, søkende og varm. Når hun også evner å integrere stemmen i det totale lydbildet er det grunn til smil.

Eleven er blitt mester

Det er ikke ofte en innspilling med norske symfonier får en så helhetlig og "rivende" fremførelse. Men Peter Szilvays tolkninger av Edvard Fliflet Bræins symfonier vekker gode minner om en annen dirigentgigant i norsk musikkliv, Mariss Jansons.

Utgivelsen av Bræins komplette symfonier er dirigenten Peter Szilvays debut på CD.

Et lite portrett av en finsk komponist

Uljas Pulkkis (f. 1975) er en av Finlands dyktige komponister. Vi kan trygt si at han slo internasjonalt igjennom under Rostrum 2001 med det verket som åpner denne plata; «Enchanted Garden» (2000) som er en spennende fiolinkonsert.

Enkelt og befriende

Et samarbeid mellom to sterke aktører i Trondheim, nemlig kammermusikkmiljøet og jazzmiljøet, anført av komponisten og saxofonisten Eirik Hegdal har resultert i en befriende enkel og båsfri plate.

Et ubestridt talent

Torolf Mørk Karlsen stikker seg sjelden fram, verken som utøver eller komponist. Derfor er det greit å sitere Ole Brumm denne gangen; "Ja takk, begge deler".
For det er en drøss med ting som er tiltalende ved denne utgivelsen. Den består utelukkende av nyere norsk musikk, Mørk Karlsen har plukket ut musikk til denne plata med nyskjerrighet og hovedrolleinnehaveren kan sitt kompositoriske håndverk, samt at han er en dyktig utøver på sin fløyte.

Elegant samspill

Musikertrioen Paul Wåhlberg (fløyte), Knut Erik Sundquist, kontrabass og Hans Knut Sveen, cembalo har spilt inn seks fløytesonater op.3 av Giovanni Benedetto Platti (1692(7) -1763). Og det er et hyggelig bekjentskap vi får - både med musikere og den italienske komponisten.

Vár og vakker

Her er det bare å la den blålige flammen på stearinslyset blafre i vár og delikat vellyd.
Allerede har vokaltalentet Susanna Wallumrød to kritikerroste album og en rekke flotte konserter med Susanna and the Magical Orchestra bak seg.

Meget fine ballettsuiter

Bergen filharmoniske orkester har her lansert en ypperlig cd-innspilling av suitene fra Romeo & Juliet - signert Sergej Prokofiev (1891-1953). Her har vestlandsorkesteret og dirigent Andrew Litton truffet blink.

Spenn(vidde)

Musikken til Nils Henrik Asheim (f. 1960) blir aldri kjedelig. Stadig finner man nye elementer som fantasisetter hjernebarken. Denne plata er et godt eksempel på hva den spennende komponisten sysler med innen det kammermusikalske uttrykk.

Musikken svever

Dette er en helt ny opplevelse. Her har plateselskapet 2L tatt den helt ut - og produsert en plate med ekstrem-lyd!

Og at det er Arne Nordheims musikk som her formidles er bare riktig - rett og slett fordi denne norske komponistguruens musikk er altomfattende, både i klanger og opplevelser.

Ekstrem-musikk

Ole-Henrik Moe markerer seg her som en særdeles original og uredd komponist. I sine to verk "Ciaccona" (2002) og "3 persephone percetions" (1996), drar han solo-fiolinens klanglige uttrykk til sine yttergrenser, forøvrig mesterlig presentert av Kari Rønnekleiv.