Bergen-filharmonien og Edward Gardner fullfører nå sin lille Brahms-syklus med den andre og fjerde symfonien. Den første platen kom i 2019, og nå har Bergen-orkesteret og Gardner omsider kommet med den siste platen. Og det er en absolutt god lytteropplevelse som serveres.
Personlig synes jeg tolkningen av «Symfoni nr.2 i D-dur» op.73 står seg aller best på denne platen. Tempiene tiltaler meg, og det er solid spill over hele linja fra musikerne. De små solistiske innslagene er godt balansert og utført på særdeles fint vis. Edward Gardner viser også musikalsk innsikt i dette verket, som så til de grader har den romantiske svøpen over seg. Samspillet i orkesteret er av særs godt merke og spesielt de klangfargene som strykerne fremviser er nydelige. Blåserne viser også med all tydelighet at de er med på Gardners presise uttrykk.
«Symfoni nr.4 i e-moll» op.98 er på flere områder litt mer tricky i utformingen. Den stiller enda større krav til orkestermusikerne og dirigent - og i denne tapningen er jeg ikke udelt enig i dirigentens valg av tempi. Personlig liker jeg Bernard Haitinks versjon med Det Europeiske Kammerorkester når det gjelder valg at tempi, mens jeg heller til Claudio Abbados helhetlige tolkning av symfonien sammen med Berlin-filharmonikerne. Og det er ikke urettferdig å sammenlikne innspillingene til Bergen filharmoniske orkester med de aller største - for orkesteret er av ypperlig internasjonal klasse.
Uansett er dette en fin plate, som jeg setter litt høyere enn innspillingen de gjorde med den første og tredje symfonien. Dette er godt spill!
JOHANNES BRAHMS: Symfoni nr. 2 & 4
Bergen Filharmoniske orkester - Edward Gardner (dirigent)
CHANDOS digital CHSA 5248 (2026)
Spilletid: 81'24
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar