Det er stressende, tonene fyker hit og dit, tilsynelatende helt uten mål
og mening. Sten Sandell har med seg bassisten Johan Berthling og
perkusjonisten Paal Nilssen-Love på denne plata. Og det er dyktige
musikere som skaper «Standing Wave», men er det musikk? Eller er det kun
toner som slippes ut i det fri? Er det i det hele tatt mulig å bli
grepet av denne timen med lyder hvis man har hang til musikk med en
eneste liten meningsfylt akkord?
