Bjørn Solum er en av landets godt gjemte musikere for de aller fleste. Ja visst drar man kjensel på ansiktet - der han sitter i Oslo-filharmonien. At han nå kommer med en cd med Beethovens cellosonater op. 5/1, op.69 og op.102/2 er derfor en liten begivenhet. For det utøves et strålende cellospill og medspiller Kristin Fossheim er også et talent utenom det vanlige.
Det dyktige «Gustav-Mahler-Ensemble Wien» vier hele denne platen til den tysk/norske komponisten Eberhard Böttchers kammermusikalske verker fra perioden 1977 til 1993.
På kort tid har Terje Rypdal figurert blant cd-nyhetene tre ganger.
Denne gangen er det den klassisk kammerkonserten som står i sentrum.
Om ikke musikken favner det store spennet i tid - er likevel komposisjonene Arctic Brass presenterer på denne platen varierte og for det aller meste interessant lytting.
Det er med tyngde Steffen Horn gir ut denne plata med musikk som krever mye av musikeren. Fra Antonio Bibalos tre små pianostykker der sitater av blant annet Grieg, Schoenberg, Bartok og deFalla kan høres, til større verk av Leos Janacek, Franz Liszt og Muzio Clementi.
Det er ikke akkurat noen «bestselgere» Birkeland trekker fram i lyset, (og takk for det), selv om Brittens cellosonate er noe av det fineste som er skrevet for dette instrumentet.
Debutalbumet til søskenparet Julie (15) og David (17) Coucheron fra 2002 oser av
ungdommelig vitalitet og spilleglede. Det musikalske resultatet er
klokkerent og inneholder et spennende og allsidig repertoar som viser at
de unge musikerne har en stor fremtid. 
Oslo Domkor's nye plate med salmer er milevis unna bedehus-sangen. Det
hele innledes med utrolig versjon av «Saligprisningene», en ortodoks
melodi som Peter Tsjaikovsky har udødeliggjort i det innledende
korpartiet av 1812-ouverturen. Tidligere har undertegnede hørt en
variant med et russisk mannskor, men Oslo Domkor's versjon, der man
inkluderer damestemmer, gir denne sjelfulle musikken en herlig
dimensjon. 
Det er så man noen ganger fornemmer hissige fossefall, fruktblomstring og fjell-idyll når man hører på musikk. Og Geirr Tveitt (1908-1981) var i høyeste grad en mester i å male frem slike landskapsbilder - på godt og vondt.
Truls Mørk og hans musikervenner har med denne platen virkelig gitt oss lyttere valuta for pengene - for dette er bare herlig spill av to meget sentrale kammermusikkverk av Edvard Grieg (1843-1907)
Trondheimsolistene er ute med en ny plate, Etter en innspilling med superstjernen Anne-Sophie Mutter i Vivaldis «De fire årstider» vender ensemblet øynene mot mer moderne klanger. Og det er ikke noe dumt valg de gjør.
Denne nye platen med orkestermusikk av Ludvig van Beethoven (1770-1827) dokumenterer et strålende samspill mellom solistene Urban Svensson på fiolin, Mats Rondin på cello og Boris Berezovsky på klaveret. 
Per Vollestad imponerer stadig. I vakkert samspill med pianisten Sigmund Hjelset har han nå sluppet den andre plata med Sindings sanger. 
Thomas Dyke Acland Tellefsen er et ukjent navn for de fleste her hjemme. Men den norske komponisten fortjener så absolutt å bli hentet frem i lyset igjen. 
Pianisten Jørgen Larsen rettferdiggjør Nordenstens gedigne «24 preludier & fuger» fra 1994 til fulle. Med en utpreget form for stil og nyanser har komponisten skapt et verk som vil stå som en monolitt innen den moderne klaver-litteraturen her til lands.
Mariss Jansons ga seg som sjef i Oslo-filharmonien i juni - og det er 15 år siden de ga ut en plate som etter min personlige mening står som en frisk bauta i orkesterets produksjon; Shostakovich femte symfoni. Nå har endelig den nypussede versjonen fra 1995 funnet veien til cd-spilleren.
Christian Sindings fire symfonier finner ikke ofte veien til konsertsalen. Derfor er det fint at både NDR symfoniorkester og Kringkastingsorkesteret (KORK) har spilt inn alle symfoniene. På denne utgaven er det KORK, ledet av Ari Rasilainen som har festet denne musikken til cd'en.
Det er en nytelse å lytte til de tre musikernes tolkninger av musikk
signert Zoltan Kodaly, John Dowland, Benjamin Britten, Arvo Pärt, Scott
Joplin, Johan Kvandal, Ernst Bloch, Franz Liszt og Johannes Brahms.
Det er nerve, spenst og inderlighet i tolkningene Piotr Janowski og Wolfgang Plagge gjør av Henryk Wieniawskis (1835-1880) musikk for fiolin og klaver. Og de beviser med denne platen at Wieniawskis kammermusikk, som for mange kun har vært godt nok til undervisningsformål, er verd en plass i konsertsalen. 
Det er en absolutt nytelse å høre Steen-Nøklebergs interpretasjoner av Halfdan Kjerulfs (1815 - 1868) musikalske mesterskap. Musikk som i alt for stor grad har vært en godt bevart hemmelighet.
Oslo-filharmonien, Mariss Jansons (f. 1943) og Jean Sibelius (1865-1957) er en god match. Denne innspillingen, som opprinnelig er fra 1993, fremstår i denne nypolerte utgaven fra 2001 som en varm og klangfull opplevelse. Og Jansons kan sin Sibelius - der hersker det ingen tvil.
Julius Klengel (1859-1933) tilhører nok blant de ukjente komponistene for de aller fleste - kanskje med unntak av den dedikerte cellist. For skrur man klokken 100 år tilbake i tid, var Klengel nesten synonymt med dette flotte instrumentet.
Hilde Torgersens «Voice Stories» er blitt et utrolig fasinerende bekjentskap og består av stykker for stemme og elektronikk. Felles for dem alle er at de på ulikt vis formidler sterke kvinneskjebner fra forskjellige kulturer og tider, laget av noen av de mest sentrale komponistene i samtiden.
Det er med spydspissede ører man lytter til Sæverud og Røttingens tolkninger av «Night Music II» (1964) signert George Crumb, Toru Takemitsus «Hika» (1973) og Olivier Messiaens «Tema og variasjoner» (1934). Inntrykkene suges inn under presentasjonen av platas tre første verk. Rett og slett fordi denne konseptplatens første del er perfekt satt sammen, og musikernes dyptgående og spennende tolkninger er mildt sagt eminente.
