Kristina Socanski - Bare å merke seg navnet på denne pianisten. Hun er født i Beograd - bosatt i Stavanger - og har studert med blant andre Håkon Austbø, og Einar Henning Smebye. På sin debutplate har hun samlet musikk av et knippe amerikanske samtidskomponister.
Sopranen Isa Katharina Gericke gir med denne platen sin hyllest til en av våre aller største sangerinner - Kirsten Flagstad. Medspiller i sangskatten som presenteres er svenske Bengt Forsberg.
Christian Ihle Hadland er en særdeles dyktig pianist. Hvorfor han denne gangen har valgt å lydfeste en rekke litt små og ukjente og Scarlatti-sonater, kan man lure på.
Ensemble Ernsts nye plate inneholder musikk av fire komponister. Komponister som har forskjellige ståsted i samtidsmusikken, og deres bidrag gir sitt til at dette blir et godt musikalsk program, formidlet av et ensemble med internasjonal klasse.
Alfred Janson (1937-2019) var en av de mest kreative musikkskaperne i vår samtid. Han virket innen flere sjangere, noe som også den klassiske musikken hans bærer preg av. Det Norske Solistkor har med denne platen gitt et uvurderlig fint bilde av en stor komponist.
Seksti tre - 63 -minutter. Ørjan Matres «Konsert for orkester» inneholder mye, fra de brede penselstrøk over et kjempelerret, til små elementer med musikalsk ornamentikk. Og det fungerer!
Det ikke ofte man blir presentert for en slags konseptplate innen den klassiske sjangeren. Men her har komponist Ørjan Matre sammen med Oslo Kammerkor lykkes i å skape og å fremføre musikk som tar vare på tradisjonen, samtidig som den veves inn i det nyskapende. Det er spenstig gjort, fordi vi kjenner disse gamle sangene godt. Fallhøyden kunne med andre vært stor i et slikt prosjekt.
Ny musikk er ikke forbeholdt de 100% profesjonelle ensembler og orkestere. I 1978 stiftet Jan Christensen Collegiüm Müsicüm - et ensemble som i dag teller rundt 100 korister og orkestermedlemmer. Denne skattekisten av dyktige amatører og profesjonelle musikere viser hvor vellykket slikt kan være på denne platen med musikk av Knut Vaage (1961) og Torstein Aagaard-Nilsen (1964).
Musikken på den nye platen til Schola Cantorum er skrevet i perioden mellom 1988 og 2018. Og det er en rekke toneangivende komponister som har skapt nytt - og som her tolkes av ett av landets beste kor.
Lise Davidsen er endelig ute med sitt første solo-album med musikk av de to store tyske musikalske dramatikere Richard Strauss (1864-1949) og Richard Wagner (1813-1883). I spann med Philharmonia-orkesteret og Esa-Pekka Salonen gjør hun en sterk plate-debut.
Den femte platen med kammermusikk av Ketil Hvoslef er minst like god som de foregående. Denne gangen er det fire verk som presenteres, skrevet over et stort tidsspenn i perioden 1978-2015.
Ensemble Allegria har de siste 11 årene etablert seg som ett topp-orkester på internasjonalt nivå. Nå er de ute med en plate som viser ensemblets store og gode musisering.
Eugene Asti er ute med sin første solo-plate - og han gir seg i kast med musikk som burde skli rett inn i øregangene, men det blir litt for riktig spilt. Komponist er Johannes Brahms (1833-1897)
Helge Iberg innfrir igjen - denne gangen med et enormt musikalsk byggverk - en concerto grosso i storformat!
Oslo-filharmoniens nye cd, den første av en serie med orkestermusikk av Richard Strauss (1864-1949) er endelig ute. Og her er det bare å legge seg i «paddeflat beundring». Orkester og maestro Petrenko innfrir så til de grader.
Tina Margareta Nilssen har vært i lydbildet i snart 20 år. På denne platen deler hun to virkelige klassiskere med oss, samt fem pianostykker av Signe Lund.
Bakteppet for dette verket er interessant - og litt originalt. Det bor mennesker fra hele 189 forskjellige nasjoner i Stavanger - og de har naturlig nok tilknytning til sin egen kultur - og musikk.
Hector Berlioz (1803-1869) sin «Grande Messe des Morts» er et stort anlagt verk med tenorsolo, kor og orkester. Og dette verket krever så utrolig mye av musikere og dirigent, men denne live-innspillingen fra festspillene i 2018 mangler en god del - dessverre.
Å spille inn Mozarts strykekvartetter står for meg som et vågestykke. Det er gjort «tusen» ganger tidligere av stjerneensembler. For slikt må gjøres med kvalitet og overskudd - og det har Engegårdkvartetten.
Man blir litt satt ut. Her presenteres en konsert av Bela Bartok (1881-1945) som ikke er mitt førstevalg når jeg skal lytte til en fiolinkonsert - samt en oktett av George Enescu (1881-1955) jeg kanskje har hørt en gang tidligere. Og jeg tenker mitt. Hvorfor gjør Vilde Frang dette?
Det er to meget gode og innholdsrike fiolinkonserter av den kinesiske komponisten Tan Dun (f. 1957) som Eldbjørg Hemsing her tolker. To fiolinkonserter som på hver sin måte gir et fascinerende innblikk i denne komponistens musikalske tanker, og som samtidig gir både solist og orkestermusikere et utrolig godt materiale å jobbe med.
Charles Ives (1874-1954), Marcus Paus (f. 1979) og Kurt Weill (1900-1950) er alle markante komponistskikkelser. Tora Augestad, sammen med Oslo-filharmonien og dyktige medsangere, har skapt en plate som er interessant og hørevennlig i samtlige 73 minutter.
Det er noe spesielt med kombinasjonen av jentekor, strykere og orgel. Og når man også får med en vidunderlig vakker saxofonklang, er det lett å like denne plata - som inneholder tre flotte verk.
Duoen Vegard Landaas (saxofon) og Anders Eidsten Dahl er ute med sin andre cd, der de har lett seg frem til mer musikk som passer denne kombinasjonen av instrumenter.
Hva komponister får ut av et ensemble med strykere er fascinerende. Og når ensemblet er Telemark kammerorkester og de legger sin musikalsk sjel i formidlingen blir man sittende - fascinert.
