For snaut to år siden kom det en plate med musikk av Julian Skar (f. 1981). Exhaust/Renew I-IV er musikk jeg hørte på, la vekk og tok frem igjen med ujevne mellomrom. Musikken er - mildt sagt - spesiell, der både musikere og lyttere blir satt på prøve. Og så kan man jo spørre seg; Hva er det dette egentlig handler om?
Christiania mannskor er ute med sin tredje cd i en serie innspillinger der ordet something er sentralt (Something, old, something new, something borrowed and something blue). Selv om denne platen også viser mannskorets kvaliteter, er nok denne tredje produksjonen litt mindre interessant en de to foregående.
Gitaristen Njål Vindenes har her gitt ut en plate som enkelt sagt er god og koselig. Den er definitiv ingen musikalsk bombe, men er som et hyggelig vindpust i sofakroken.
To dramatiske og flotte verk avslutter Vasily Petrenko og Oslo-filharmoniens innspillinger av orkestermusikken til Richard Strauss (1864-1949). «Eine Alpensinfonie» og «Tod und Verklärung» er beskrivende musikalske drama på sitt aller beste - og musikerne og dirigent løfter dette til meget gode høyder.
Pianisten Laura Mikkola er en pianist som har markert seg med en rekke gode innspillinger, blant annet i samarbeid med dirigentene Hannu Linto og Paavo Järvi. Fra å formidle musikk av Erkki-Sven Tüür, Sergej Rachmaninov, Einar Englund og Einojuhani Rautavaara, så har hun tatt for seg pianostykker av den norske komponisten Svein Hundsnes (f. 1951).
Georg Philipp Telemann (1681-1767) var en mann med en enorm produksjon. Han skrev for de aller fleste instrumenter i sin samtid - og da var blokkfløyten sentral. Dette instrumentet kan følges tilbake til 1300-tallet og var i stor grad et bruksinstrument. Her er alle Telemanns ni sonater samlet - og det gir et godt innblikk i den eleganse som også blokkfløyten stod for i barokkens tid.
Julius Röntgen (1855-1932) - er en tysk pianist og komponist, som ikke så alt for ofte finner veien til konsertsalen her hjemme. Litt dumt egentlig, for dette er god musikk - her flott formidlet på det tyske plateselskapet CPO av pianist Oliver Triendl og vårt hjemlige Kristiansand symfoniorkester.
Et par ganger går latterdøra opp på vid gap, samtidig som den lyttende delen av hjernen virkelig får mye flott å fordøye. Den sjette og så langt kanskje beste kammermusikk-platen med musikk av Ketil Hvoslef MÅ høres!
Folketoner, salmer og et lite blikk inn i samtidsmusikkens religiøse skjær er samlet på Uranienborg Vokalensembles cd «Himmelborgen».
Å kombinere Nils Henrik Asheims «Høgsongen - Eg søv, men hjartet vakar» fra 2015 med Peter Tsjaikovskys flotte «Serenade i C-dur» er et vågestykke. Og jeg er - i alle fall et godt stykke på vei - i ferd med å bifalle prosjektet med musikalske hurrarop.
Lengter du etter hvite strender, svalende bris, en forfriskende drikk og litt inderlig strengemusikk? Vel - Marius Noss Gundersen serverer i alle fall nydelige toner fra sin gitar på denne platen som helt klart kan ledsage «frøsne» nordmenns lengsel etter sommer.
Nils Anders Mortensen er særdeles aktiv på platefronten. Alta-musikeren er fast akkompagnatør for Marianne Beate Kielland - og når han nå går "solo" med en cd fra en av verdens største komponister med musikk "alle" store pianister har gjort før ham, er det godt å registrere at denne innspillingen er av det ypperlige slaget.
Bergen Filharmoniske orkester ligger ikke på latsiden om dagen. Den ene innspillingen etter den andre dukker opp. Denne gangen er det et lite vågestykke de har gitt seg utpå; «Ridder Blåskjegg» av Bela Bartok (1881-1945).
Robert Schumann (1810-1856) skapte to riktig så fine kammermusikkverk for piano og strykere. Nå har Nils Anders Mortensen og Engegårdkvartetten gitt de to herlige verkene liv på en ny plate.
Etter å ha opplevd en rekke innspillinger med Bergen-filharmonien, må jeg dessverre si at denne innspillingen med den første og tredje symfonien til Johannes Brahms (1833-1897) skuffer en litt.
Trio ClariNord er et produkt av Norges Musikkhøgskole. Her er deres debut-plate med musikk av Ludvig van Beethoven (1770-1827), Carl Frühling (1868-1937) og Jon Øivind Ness (f. 1968). Med andre ord et variert og spennende program.
Norske dirigenter markerer seg godt utenfor steinrøysa. Eivind Aadland gjester ofte WDR symfoniorkester - og her musiserer de sammen med det utrolig talentfulle fiolinisten Baiba Skride i Bela Bartoks spennende musikalske verden.
Eivind Grovens sanger innbyr ikke til de store virtuose utladninger. De lavmælte melodiene er finstemte og tiltalende, og passer mezzosopranen Marianne Beate Kielland veldig godt.
Mozarts 43 minutter lange «Divertimento i Ess-dur» KV 563 er kanskje det beste innen kammermusikken som er skrevet i Mozarts samtid - og muligens en del år fremover. TrioTaus har så definitivt funnet nøkkelen til en helt fantastisk versjon.
Sidsel Walstad - harpist, møter argentinske Alberto Ginastera (1916-1983). Og her gnistrer det av rytmikk og klanger fra en solist og et orkester som formidler på høyt plan.
Det er alltid spennende å møte Jan Erik Mikalsens musikk. Denne gangen sammen med fiolinisten Ingerine Dahl, pianisten Ellen Ugelvik og Stavanger symfoniorkester. Det blir en god dose musikalske stemninger av slikt.
Med denne innspillingen tar harpisten Sunniva Rødland oss med inn i en vakker og uttrykksfull verden.
Aram Khachaturian sier du? - Vel for oss som har levd en stund er det nok å tenke på på den britiske TV-serien Onedin-linjen, der temaet er hentet fra balletten «Spartacus» og ikke minst er den kjente «Sabeldansen» balletten «Gayaneh» kjent stoff.
Musikk kan være så mangt - den enkle melodi, rasende klangkaskader, skinnende og spinkle toner, den mystiske tonen - ja egentlig er musikk altomfattende. På Karin Hellqvists plate har hun samlet fem verk - alle ulike, men med fiolinens klang som samlingspunkt i en elektronisk verden.
Ikke bare er dette et herlig sammensatt program. Det er også blendende flott spill lytteren får oppleve. Vilde Frang fester her et enda bedre grep om karrieren.
