Ragnhild Hemsing følger opp platen «My Norwegian Winter» med en litt kort, men gøy plate. «Unbound» kommer fra hennes egen hånd - både kompositorisk og i hennes formidling. Med seg har hun et knippe særdeles flinke musikere.
Dette er en plate som ikke hører til i en bås. Her blandes tradisjonsmuikk, jazz og samtidens klanger i en tidvis forrykende innspilling, samt noen vare låter.
Ragnhild Hemsing har skrevet musikken, og hun har igjen latt seg inspirere av det som i mange tilfeller er hennes liv. En Bånsull til sine barn, musikk til en Peer Gynt-forestilling på Nationaltheatret, en spenstig låt skrevet ut fra en konsertsituasjon, og noen låter med utgangspunkt i tradisjonelle danser.
Det oser folkemusikk fra hardingfela til denne herlige utøveren. Men samtidig er hun søkende i flere spektre av musikkuttrykkene, og så var det medmusikerne hennes: Mathias Eick på trompet, Terje Isungset på isslagverk (!) og Steinar Raknes på bass. Finere kan det nesten ikke bli.
Det er meget fine komposisjoner Hemsing har skapt, men på denne platen er savnet stort etter mer musikk. Snaut 33 minutter er nesten så lytteren lurer på om noe mangler. Men uansett; denne er vel verd flere runder i spilleren. Det er rett og slett gøy musikk!
RAGNHILD HEMSING: «Unbound»
Berlin Classics (2026)
Spilletid: 32'23
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar