Hector Berlioz (1803-1869) sin «Grande Messe des Morts» er et stort anlagt verk med tenorsolo, kor og orkester. Og dette verket krever så utrolig mye av musikere og dirigent, men denne live-innspillingen fra festspillene i 2018 mangler en god del - dessverre.
Å spille inn Mozarts strykekvartetter står for meg som et vågestykke. Det er gjort «tusen» ganger tidligere av stjerneensembler. For slikt må gjøres med kvalitet og overskudd - og det har Engegårdkvartetten.
Man blir litt satt ut. Her presenteres en konsert av Bela Bartok (1881-1945) som ikke er mitt førstevalg når jeg skal lytte til en fiolinkonsert - samt en oktett av George Enescu (1881-1955) jeg kanskje har hørt en gang tidligere. Og jeg tenker mitt. Hvorfor gjør Vilde Frang dette?
Det er to meget gode og innholdsrike fiolinkonserter av den kinesiske komponisten Tan Dun (f. 1957) som Eldbjørg Hemsing her tolker. To fiolinkonserter som på hver sin måte gir et fascinerende innblikk i denne komponistens musikalske tanker, og som samtidig gir både solist og orkestermusikere et utrolig godt materiale å jobbe med.
Charles Ives (1874-1954), Marcus Paus (f. 1979) og Kurt Weill (1900-1950) er alle markante komponistskikkelser. Tora Augestad, sammen med Oslo-filharmonien og dyktige medsangere, har skapt en plate som er interessant og hørevennlig i samtlige 73 minutter.
Det er noe spesielt med kombinasjonen av jentekor, strykere og orgel. Og når man også får med en vidunderlig vakker saxofonklang, er det lett å like denne plata - som inneholder tre flotte verk.
Duoen Vegard Landaas (saxofon) og Anders Eidsten Dahl er ute med sin andre cd, der de har lett seg frem til mer musikk som passer denne kombinasjonen av instrumenter.
Hva komponister får ut av et ensemble med strykere er fascinerende. Og når ensemblet er Telemark kammerorkester og de legger sin musikalsk sjel i formidlingen blir man sittende - fascinert.
Det Norske Jentekor er ute med en ganske så utrolig flott cd. Her har plateselskapets lydteknikere klart å foredle dette fantastiske korets herlige stemmer. Og når jentekoret formidler den norske tonen på en slik måte som her, er det vel egentlig bare å gi seg over.
