Norske musikere spiller belgisk musikk - og de gjør det særdeles godt!
Eugéne Ysaÿe (1858-1931) var en strengenes mester. Partiturene hans har ofte egne fortegnelser om både teknikk og utførelse. Og slikt var nok ikke dumt - for musikken han skrev var av det meget virtuose slaget.
Det er det stort anlagte «Sonate i a-moll» for to fioliner som åpner lytteropplevelsen - på en plate som ikke inneholder de meste kjente verkene av Ysaÿe, men som er både interessant og meget lyttervennlig. Det er Henning Kraggerud og Bård Monsen som gir oss sonaten, som avslører hvilken dyktig og fantasifull musikalsk håndverker den belgiske komponisten var.
Kraggerud har med seg bratsjist Lars Anders Tomter og Ole-Eirik Ree på cello i «Stryketrio Le Chimay» - også dette en kammermusikalsk godbit som undertegnede ikke har hørt før. Også her er det det virtuose som står i fokus - meget godt formidlet av de norske musikerne.
Cellist Ree gir oss til slutt sonaten for solo cello op.28 - og her blomstrer musikaliteten - både hos komponist og utøver. Det er en teknisk krevende sonate, som Ree formidler på et meget godt vis.
God plate - med musikk av en komponist vi ikke alt for ofte hører her til lands.
EUGENE YSAYE: Musikk for strykere
Naxos 8.570977 (2009)
Spilletid: 60.59
Kraggerud har med seg bratsjist Lars Anders Tomter og Ole-Eirik Ree på cello i «Stryketrio Le Chimay» - også dette en kammermusikalsk godbit som undertegnede ikke har hørt før. Også her er det det virtuose som står i fokus - meget godt formidlet av de norske musikerne.
Cellist Ree gir oss til slutt sonaten for solo cello op.28 - og her blomstrer musikaliteten - både hos komponist og utøver. Det er en teknisk krevende sonate, som Ree formidler på et meget godt vis.
God plate - med musikk av en komponist vi ikke alt for ofte hører her til lands.
EUGENE YSAYE: Musikk for strykere
Naxos 8.570977 (2009)
Spilletid: 60.59
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar