Joachim Kwetzinsky - bare å merke seg navnet med en gang, for her er en musiker som vil fargelegge det norske pianistmiljøet i fremtiden. Den drøyt 30 år gamle pianisten plate-debuterer med musikk av Rodion Shchedrin (f. 1932) og Dmitri Shostakovich (1906-1975). Ingen liten svenneprøve akkurat.
Kwetzinsky har solide lærernavn i ryggen, Liv Glaser, Jiri Hlinka og Einar Steen-Nøkleberg tilhører den absolutt toppen når det gjelder pianopedagogikk her til lands.
Og det han fremviser på denne platen viser at han har høstet godt av undervisningen.
Musikken han har valgt seg er et nennsomt knippe hentet fra «Preludier og fuger» op.87 av Shostakovich, samt et utvalg fra Shcehedrins samling med samme navn, pluss to pianistiske utfordringer; «Basso Ostinato» og «Toccata-collage» - begge av Shchedrin.
Kwetzinsky spiller med stor innsikt og modenhet. Det høres at han har krøpet under huden på de to store russiske komponistene - og da han både foredrar melodiske linjer som er ytterst tiltalende - og takler de tekniske utfordringer som ligger i musikken, så kan både utøver og lytter smile fornøyd.
Det er lite tungsinn i denne musikken som Kwetzinsky presenterer. Dette er rett og slett god ørefryd fra første til siste tone.
JOACHIM KWETZINSKY: «Polyphonic Dialogues»
2L - 063 - SACD (2010)
Spilletid: 64.00
Kwetzinsky har solide lærernavn i ryggen, Liv Glaser, Jiri Hlinka og Einar Steen-Nøkleberg tilhører den absolutt toppen når det gjelder pianopedagogikk her til lands.
Og det han fremviser på denne platen viser at han har høstet godt av undervisningen.
Musikken han har valgt seg er et nennsomt knippe hentet fra «Preludier og fuger» op.87 av Shostakovich, samt et utvalg fra Shcehedrins samling med samme navn, pluss to pianistiske utfordringer; «Basso Ostinato» og «Toccata-collage» - begge av Shchedrin.
Kwetzinsky spiller med stor innsikt og modenhet. Det høres at han har krøpet under huden på de to store russiske komponistene - og da han både foredrar melodiske linjer som er ytterst tiltalende - og takler de tekniske utfordringer som ligger i musikken, så kan både utøver og lytter smile fornøyd.
Det er lite tungsinn i denne musikken som Kwetzinsky presenterer. Dette er rett og slett god ørefryd fra første til siste tone.
JOACHIM KWETZINSKY: «Polyphonic Dialogues»
2L - 063 - SACD (2010)
Spilletid: 64.00
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar