
Det hele innledes med det dystre, men så vemodig vakre diktet «De dødes øy» op.29 - et verk Rachmaninov skrev i Dresden i 1908. Musikken er inspirert av et maleri av Arnold Böcklin - og her fargelegger komponisten musikken slik at man fornemmer den isende stillheten i bildet (som du kan se her!)
Her er Bergen-filharmonien virkelig med på notene.
I «The Rock», tar det litt tid før orkesteret faller til ro. Det kan hende det er fordi «The Rock» - som er Rachmaninovs opus 7, heller ikke finner den perfekte formen før omtrent halvveis i verket. Selv om utviklingen tidvis er forutsigbar - så viser orkesteret seg virkelig frem i det musikalske klimaks, der de formidler klang uten å virke hørbart anstrengt ut - derfra og mot slutten sitter dette verket som støpt i hendene til Andrew Litton.
Platas tredje og avsluttende verk - «Symfoniske danser» op.45 er kanskje det mest berømte av disse tre. Den første satsen kan med fordel spilles enda mer frekt - med enda mer temperament. Etter min ringe mening blir denne satsen litt i peneste laget. Frekkheten - spesielt i treblåserne kunne vært enda mer fremtredende. På den andre siden så gir treblåserne igjen - med renter i det vakre partiet hvor også saxofonen blir introdusert. Her snakker vi smekkert kammerspill.
Også i andre satsen tar det et par minutter før ting fungerer helt optimalt. Og det er de herlige soli i treblåsere som igjen setter ting helt på plass.
Den siste delen av disse dansene er uten plett og lyte. Musikken synger og rytmikken sitter som støpt.
Alt i alt en fin innspilling, med noen små ting i alle fall jeg kunne ønsket meg at orkesterets enhet var litt mer på - litt tidligere i noen av orkestersatsene.
Denne innspillingen en SACD-produksjon. Så lyden er glitrende!
SERGEI RACHMANINOV: Orkesterverk
Bergen filharmoniske orkester - Andrew Litton
BIS SACD 1751 (2012)
Spilletid: 71.03
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar