Her er det så ørene slår krøll på seg i pur høreglede! Ketil Haugsands nyeste
cd med de seks engelske suitene til mester Johann Sebastian Bach (1685-1750)
er en av de flotteste innspillingene undertegnede har hørt av disse suitene.
Musikken lever takket være Haugsands spill - og denne opplevelsen føles så
selvsagt.
Interpretasjonen er trygg og innsiktsfull - og man blir smått
imponert over Haugsands bruk av Bachs noter til å bygge opp en spennende og
frydefull utgivelse. Musikken er leken der den skal være det, den er mystisk
der den skal være det, den er ærbødig, og distingvert der den skal være det.
Alt føles helt riktig. Og når innspillingen er teknisk perfekt er det bare å
sette seg fornøyd tilbake i godstolen å nyte.
Det eneste lille minus er størrelsen på skriften i cd-heftet. Man kunne med
fordel økt sidetallet en smule og fått på plass litt større skrift. Men når
man har fått på seg et par briller og et forsørrelsesglass, så er Peter
Watchorns informative skriverier virkelig verd lesestunden.
---
Tilnavnet denne suitesamlingen har fått er et lite mysterium. I alle kopier
fra første del av 1700 tallet kalles den bare 'suites avec preludes', og
stykkene er slett ikke i noen 'engelsk stil', men heller i en kombinasjon av
fransk, italiensk og tysk stil. Forklaringen på tilnavnet kan ligge i at
stykkene ble satt sammen til de suitene vi nå kjenner i 1717, da Bach mottok
en bestilling fra en engelsk 'nobelman'. Først i samlingen setter han en
suite helt i fransk stil - skrevet noen år før han 'oppdaget' den italienske
musikken. Bach bruker videre fem italiensk-inspirerte konsertsatser han
allerede har klare som førstesatser og komponerer videre fem sekvenser med
franske danser.
For, hvis komponisten har formet dem så bra og så kunnig, får man anta at han
kjente genren fullt ut og visste hvordan de skulle spilles, eller hur? Det
var franske musikere 'over alt' - Bach må ha hørt dem og øyeblikkelig sanset
hvordan de spilte. Ellers ville han aldri ha skrevet 'deres musikk' så
suverent som han gjorde. Vi vet jo at han skrev italienske konserter bedre
enn italienerne (- Vivaldi er ikke akkurat skrekkelig vanskelig å toppe -
unnskyld!) - og hvis han hadde Dieupart's suiter og Couperin's piéces
liggende, var det heller ingen kompliserte koder å knekke for den unge Bach,
må vite.
J. S. BACH: The English Suites BWB 806-811
Simax Classics PSC 1329 (2013)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar