Fartein Valen (1887-1952) er uomtvistelig en av de virkelig store komponister i norsk musikkliv. I løpet av perioden 1937-1949 skrev Valen noe av det mest interessante som er kommet fra en norsk «modernist», nemlig hele fire symfonier.Symfoniene er ikke mest spilt i konsertsalene rundt om på berget, og mange vil kanskje si at de er vanskelig tilgjengelige. Og slikt kan diskuteres. Personlig synes jeg Valens moderne tonespråk - der både klangrikdom kontrasterer med nøkternhet og hans arbeid med å utvikle musikken i en atonal retning gjør disse fire symfoniene til særdeles interessant lytting.
Valen ble aldri en tolvtonekomponist, og hans stil er så godt forankret i klassiske og romantiske tradisjon at en på mange måter aldri blir ferdig med Valens musikk. Hans tidlige fasinasjon fra den tyske senromantikken høres godt i hans tidlige musikk.
Her er det Bergen-filharmonien under ledelse av Aldo Ceccato som har gitt seg i kast med Valens symfonier. Framføringene er fargerike, men man Ceccato har også vært flinkt til å mane frem den rikdom som ligger i Valens symfonier.
Personlig er jeg mest begeistret for de to midterste symfoniene. Begge symfoniene er skrevet under den andre verdenskrig og viser på mange måter vei til Valens mer berømte fiolinkonsert som skulle komme noen år etter.
Dette er en innspilling fra 1987. Men den holder seg utrolig godt!
FARTEIN VALEN:
Symfoni nr.1 op.30 (1939)
Symfoni nr.2 op.40 (1944)
Symfoni nr.3 op.41 (1946)
Symfoni nr.4 op.43 (1949)
Bergen Filharmoniske orkester - Aldo Ceccato, dirigent
Simax Classics PSC 3101 (1987-1992)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar