Barbara Strozzi (1619-1667) er kanskje ukjent for de fleste. I datidens Italia var det nok ikke lett å få formidlet sin musikk som kvinne, men takket være det at hun kom fra en mektig familie gjorde nok sitt til at hennes talent kunne dyrkes - både som sanger og komponist.
På denne platen har sopranen Berit Norbakken og lutenisten Solmund Nystabakk samlet noen av Strozzis sanger. Sist jeg hørte denne fine sopranen var under en konsert i Moss kirke i mai 2024, men da med musikk av i dag - skrevet av Henrik Hellstenius og Karin Rehnqvist. Ikke rart jeg var nysgjerrig på Norbakkens formidlingskunst av noen av barokkens skatter ville bringe.
Og jeg må nok bruke begge hendene når jeg skal regne ut hvor mange ganger denne platen har snurret i heimen. Det er noe med Norbakkens klangbehandling som er av det fengslende slaget. Hun bruker stemmen på en særdeles enkel måte, om det er lov å si det slik. Formidlingen er så liketil og inderlig. Den er aldri påtrengende, likevel gjør hun opplevelsen en slags personlig reise for lytteren - akkurat som en fortelling fra fantasiens, men også fra den verden Strozzi levde i. Tekstene er spennende og tidvis litt vovede og gir et fint bilde av hvordan Strozzi vever sine komposisjoner rundt det skrevne ord. Og her kommer også Norbakkens fine diksjon frem i lyset.
Nystabakk er en lydhør musiker, som i dette tilfellet er mer medmusiker enn akkompagnatør. Samspillet mellom disse to er bare en nydelig opplevelse.
Favorittsporet på denne platen er nesten umulig å hente frem, men likevel - lytt til «Lagrime Mie, lamento». Det er så sårt, så sårt - og formidlingen er deretter.
Dette er en særdeles vakker plate - med et enkelt, men fint cd-hefte der alle tekstene er med både i originaldrakt og i engelsk oversettelse.
BERIT NORBAKKEN / SOLMUND NYSTABAKK: «Donna Barbara»
Sanger av Barbara Strozzi
LAWO Classics LWC1333 (2024)
Spilletid: 59'26
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar