søndag 5. januar 2003

Lekne blåsere

Jada, det svinger av Oslo-filharmoniens blåsere på denne kvalitets-innspillingen fra Naxos.

Det hele er eksepsjonelt bra - virtuost og lekent spilt. Sannsynligvis er disse tolkningene slik gode gamle Wolfgang skulle ønsket det. Det er tre divertimenti skrevet i løpet av perioden hos Erkebiskopen i Salzburg, samt den storslåtte Serenaden KV388 som filharmoniens blåsere har spilt inn denne gangen. De tre divertimenti er typiske eksempler for den musikken som ble skrevet for blåseensembler mot slutten av 1700-tallet, sprudlende instrumentert, fulle av humor og fine melodier. Og her følger musikerne opp så det holder. Serenaden i c-moll derimot, ble komponert i 1782, kort tid etter at Mozart hadde flyttet til Wien, der han hadde som mål å leve av sine talenter som musiker og komponist. Serenaden er i moll, uvanlig nok på den tiden, og er fult av følelser. Dette er et verk som ruver i musikkhistorien. Bare et geni av Mozarts kaliber kunne tøye blåse-ensemblet til slike uttrykksfulle høyder. Og musikerne yter platas fire verk full rettferdighet. Dette er rett og slett glitrende.

OSLO FILHARMONISKE BLÅSESOLISTER:
«Serenader av Mozart», Naxos 8.555943 (2002)
Spilletid: 58:27

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar