torsdag 18. juni 2009

Musikalsk kraft fra far og sønn

Det er betryggende å høre hvordan landets nasjonalorkester blomstrer i sine fremførelser av to av de mer sentrale norske komponistene fra forrige århundre.
Innspillingen har en rekke poenger, blant annet at det er far og sønn som presenteres. Og trekkene i deres musikk er egentlig slående like, selv om musikken er skapt med snaut 60 års mellomrom.
David Monrad Johansens (1888-1974) «Pan» (1939) er uten tvil hans mest kjente verk. Det er skrevet til Knut Hamsuns 80-års dag og i Oslo-filharmoniens tolkning, under ledelse av Christian Eggen, fremstår «Pan» som er friskt og utrolig kraftfullt verk.
Klaverkonserten i Ess-dur fra midten av femti-årene bæres i stor grad frem gjennom en meget god Håvard Giske ved klaveret. Verket er ikke et verk man umiddelbart får tak på. Monrad Johansens klaverkonsert mangler på mange måter en fast forankring når det gjelder stil, i sterk kontrast til eksempelvis hans «Voluspaa». Han er inspirert av forskjellige typer komponister og forskjellige musikalske strømninger. Likevel kan man forankre denne konserten i en europeisk sfære. Derfor blir klaverkonserten en litt underfundig opplevelse.
Hans sønn, Johan Kvandals (1919-1999) klaverkonsert er skrevet året før han døde. Og på mange måter kan dette bli ett av hans mer sentrale verk. Konserten har de fleste elementer som gir et musikkverk et langt liv. Derfor er det befriende å høre et orkester (ledet av Ole Kristian Rud) og en solist som virkelig går under huden på komponistens intensjoner. Inderlighet, både fra solist og orkester, er et ord som dekker denne fremførelsens sluttresultat.
I sum er dette en meget viktig innspilling av to betydningsfulle norske komponister fra det forrige århundre.
Det medfølger også et forholdsvis rikholdig teksthefte.
David Monrad Johansen hadde en sentral stilling i norsk musikkliv i mellomkrigstiden. Musikalsk nasjonalisme sto sterkt og han var uten tvil en av de ledende komponistene innenfor denne stilretningen. Monrad Johansen var i en periode medlem av nasjonal samling, og ble dømt i landssvikoppgjøret i 1946.
Johan Kvandal (1919-99) hadde som sin far et nærmest naturgitt forhold til norsk kultur og kunst, men hans uttrykksform var enda mer preget av allmenn-europeiske impulser enn farens. Klaverkonserten ble hans siste verk, ferdigstilt i 1998.
---
Håvard Gimse, piano · Oslo Philharmonic Orchestra ·
Christian Eggen, dirigent · Ole Kristian Ruud, dirigent 

HÅVARD GIMSE & OSLO PHILHARMONIC ORCHESTRA: 
Musikk av David Monrad Johansen og Johan Kvandal
Simax Classics PSC 1234 (2008)
Genre: Kunstmusikk
Spilletid: 1:08:54 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar