Det er et stort spenn mellom de tre trioene som Valen trio har spilt inn.
Likevel er slektskapet nært - for de er alle tre monumentale verk fra sin
egen samtid.
Valen trios tre musikere gjør ikke skam på navnet. Fremførelsene er intense,
tette og treffer lytteren på en slik måte at man ikke forblir uberørt når
platen har snurret ferdig.
For å begynne med slutten. Klaus Egges trio er et episk, alvorstungt verk med
bakgrunn i blant annet vinterkrigen mellom Sovjet og Finland. Her finner
musikerne sammen i en musikalsk sfære som virkelig er med på å ta tak i
lytteren. Opplevelsen er intenst - og man undres faktisk over hvorfor dette
verket har vært så sjeldent fremført siden urfremførelsen i 1941. Takk for
at noen drar dette opp fra glemselens sorte hatt. I det hele tatt burde mer
av Egges musikk tas fram i lyset igjen - også hans orkestermusikk, som
virkelig fortjener litt oppmerksomhet.
Fartein Valens trio betegnes som hans gjenombrudd i hans nye stil. De aller
tidligste verkene til denne store komponisten har et senromantisk skjær over
seg, mens denne trioen bryter fundamentalt med Valens tidligere
komposisjoner.
Ketil Hvoslefs Trio fra 2010 er spesialskrevet for Valen Trio. Han hørte dem
spille i Bergen i 2009, og han ble svært begeistret for musikerne, både
individuelt og som gruppe. Musikken her kler musikerne godt og de er med på
å fargelegge Hvoslefs musikalske landskap på en utsøkt måte.
Dette er med andre ord tre generasjoner med norske komponister som er
presentert på denne plata. Og det er meget prisverdig at et så ungt ensemble
(trioen er stiftet i 2009), tar tak i litt av den norske musikkhistorien som
sjelden framføres. Og når det gjøres med en slik glød, intensistet og
teknisk dyktighet - er det bare å smile fra gjennomlyttingens første sekund.
LAWO LWC1037 (2013)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar